Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdninger.

Det er rett før utgangen av et år, og inngangen til et nytt år. Like sikkert som at for mye svor gir deg halsbrann, kommer media de kommende dager til å være proppfull av de «beste» og mest effektive måtene vi kan gå ned i vekt på.

«Skrekkinngytende, halsbrekkende, livsdrepende slankekurer»

Du våkner første nyttårsdag, kanskje litt dusement i formen, litt frynsete i luggen, etter en noe utsvevende natt. Slankekurene slår mot deg. Nå skal magen vekk, rumpa skal opp, puppene likeså og det skal skje fort. Allerede før sommeren skal sommerkroppen 2023 være på plass. Hadde du ikke dårlig nok samvittighet fra før av, så får du det i hvert fall nå. Støttemedlem eller ei, vi skal alle til pers.  

«Rumpa skal opp, puppene likeså og det skal skje fort»

Men gagner det oss som samfunn å se bedre ut, hvis vi ikke samtidig blir bedre mennesker, undres jeg over. Og blir vi bedre mennesker hvis vi mister de kiloene vi selv syns vi har for mye av? Får du lyst til å bidra mer som frivillig i barnets idrettslag? Stiller du opp på flere dugnader? Vil du si hei til en fremmed på gata? Hvis du blir litt slankere. 

Vil du gi mer penger til veldedighet? Blir du en bedre far, datter, mor, bror eller søster? Vil du være mindre sur og kritisk på nettet? Vil du syns bedre om naboen? Hvis du ble litt slankere, og lærte deg å jogge uten å vemmes av det i forkant?

«Hva da med å tenke nytt om forsettene?»

Jeg personlig tror ikke det. Jeg tror at svært mange av oss kommer til å sette oss urealistiske nyttårsforsetter, og at innen utgangen av mars er vi tilbake til de samme gamle vanene. Jeg tror heller ikke at prosessen av å starte på skrekkinngytende, halsbrekkende og livsdrepende slankekurer vil gjøre oss til bedre mennesker.

Hva da med å tenke nytt om forsettene? 

Jeg foreslår at vi heller setter oss morsomme nyttårsforsetter. Noe som vil gjøre oss gladere og på sikt mer rause med andre mennesker. Som å se mer TV, kline mer, klappe mer på kjæresten, eller le oftere? Har du allikevel bestemt deg for å «ta tak», finn frem til den gylne middelvei. Jeg slår et slag for trening fordi det er gøy, ikke fordi du må. Hater du grønnsaker, ja da er det kanskje ikke grønnsaker du skal basere kostholdet ditt på fremover.

For hva er det størst sjanse for at man klarer å opprettholde over tid, målene som er positive, eller målene som du allerede (til og med før du starter) assosierer med negative opplevelser?

«Hva er det størst sjanse for at man klarer å opprettholde over tid?»

Er du som meg, en smule bedagelig anlagt, vil de morsomme nyttårsforsettene få bedre grobunn enn de som suger livet ut av deg bare du tenker på dem. Nå skal ikke jeg dra alle over en kam. Noen klarer å holde seg på de rareste dietter og trives med det. Noen trives også med å trene til de kaster opp. Men de aller fleste av oss er nok skrudd sammen slik som jeg, hvor ros fungerer bedre enn ris som motivasjon.

«Brukte jeg fjoråret til å bli et bedre og mer belest menneske? Nei»

Så til mine egne forsetter. Brukte jeg fjoråret til å bli et bedre og mer belest menneske? Nei. Jeg tror ikke at 2022 førte med seg noen stor personlig utvikling. Står Krig og Fred fortsatt uåpnet i bokhyllen? Ja. Den ble ikke lest i år heller (et nyttårsforsett jeg satte meg i 2021). Her har jeg altså en kraftig (lese)jobb å gjøre. 

«Min mann skal ikke få kjøpe flere tepper til huset alene»

Hvert år tar jeg opp til vurdering å skrote hele nyttårsforsettgreia, men så er det likevel noe forlokkende med et nytt år. Blanke ark i almanakken og nye muligheter. Og kanskje, kanskje er det i år jeg får det til. Jeg har i hvert fall bestemt meg for ett nyttårsforsett for 2023, og forhåpentligvis all overskuelig fremtid: Min mann skal ikke få kjøpe flere tepper til huset alene.