Journalisten Linn Borgland Johansen undrer seg over vår felles påtvungne skrekk for å være den med synlige hår på kroppen. Foto: Anette Tjemsland

«Når alderen bikker oppover, skjer det også noe med ansiktshårene til kvinner»

Vår felles påtvungne skrekk for å være den med synlige hår på kroppen er god forretning for de som selger disse produktene og tjenestene. En tjeneste jeg og med glede har benyttet meg av.

Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalisten sin holdning. 

Jeg undres dog på om ikke vi har blitt litt vel hysteriske i vår bekjempelse av kroppshårene. Er det ikke på tide å bevilge seg en ørliten liten pause? 

Dette kjenner jeg best på kroppen i månedene januar, februar og mars. Omkring denne tiden opplever de sørpå en vesentlig bedring i været, i form av økt tilstedeværelse av sol, samt litt mildere klima.

Jeg, som har en hang til depresjon, opplever denne tiden av året som at alt går ekstremt sakte. Det er som om dagen verken begynner eller slutter, det er bare en endeløs rekke med hendelser. Jeg venter og venter på lysere tider.

Men, det er én ting som trøster meg noget i denne tiden. Det er alle pengene jeg sparer på å la hårvekst være hårvekst – jeg befinner meg nemlig nå i min mest hårete periode i løpet av hele året og jeg tør banne på at det er flere som deler min skjebne der ute.

For mange av oss dabber barbering, voksing, plukking, napping og epilering av utover høsten, med et lite oppsving omkring juletider, før det flater ut igjen rett etter nyttårsaften. 

«Hva har jeg brukt på fjerning av naturlig ansiktshår innen fylte 70 år?»

Når alderen bikker oppover, skjer det også noe med ansiktshårene til kvinner. Dermed er det mange av oss som får en ny økonomisk utgift når det gjelder voksing av bryn, overleppe og hake. En runde i ansiktet kommer fort opp i 900 kroner. Med et intervall på hver tredje til fjerde uke, hva har jeg brukt på fjerning av naturlig ansiktshår innen fylte 70 år?

«Jeg ville antageligvis kunne driftet en liten landsby for samme sum»

Jeg ville antageligvis kunne driftet en liten landsby for samme sum. Likevel opplever jeg det som nødvendig. Hvorfor? Fjerning av kroppshår er så innarbeidet at jeg knapt kan huske å ha møtt noen som boikotter det.

Du får mye sjokolade for en pakke høvler

Visstnok skal det finnes barberhøvler fra forhistoriens Egypt, Roma og India. Også den gang anså man kroppshår som usivilisert. Deretter dabbet barberingen noe av, før den igjen gjorde sitt inntog i 1920 årene hvor kvinnens kropp i seg selv ble mote.

«Mangel på nylonstrømpebukser under krigen, fikk barbering av leggene et nytt liv»

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Med kortere skjørt hos kvinner, samt mangel på nylonstrømpebukser under krigen, fikk barbering av leggene et nytt liv. Siden har vi stort sett barbert og plukket etter alle kunstens regler.

Men kanskje vi som befinner oss i dette mørke, kalde klimaet her nord skal unne oss en velfortjent pause og bare la hår være hår og bruke pengene vi sparer på sjokolade?

Har du en partner som du skulle ønske var litt flittigere med hårfjerningen vil jeg gjerne benytte anledningen til å påpeke at dette med fjerning av kroppshår går begge veier. Det finnes faktisk visse plasser på mannens kropp som med fordel kan trenge en opprenskning:

– Jeg snakker naturligvis om ørene og nesa.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
Saken fortsetter under annonsen.