Finn Kåre Brovold med sousofonen. Han lover i hvert fall én 17. mai til. Foto: Rune Nilsen. Foto: Rune Nilsen

– Når instrumentene stemmer godt og klangen er fin, er det nesten så jeg får tårer i øynene

Skrevet av Tore Isaksen Seeberg
17.05.2018 07:00 - OPPDATERT 17.05.2018 12:02

Finn Kåre Brovold har en mannsalder bak seg i korps. I fjor feiret han 60–årsjubileum.

Han er kanskje best kjent som «mirakelbehandler» for velrennomerte idrettsnavn og stort sett det som er av fotballklubber i Norge, 72 år gamle Finn Kåre Brovold.

Men han har en lidenskap som overgår terapeutyrket: Med over 60 år bak seg i korps, er han blant Bodøs aller mest trofaste musikanter.

SAMHOLD

Det hele startet ved Bodø folkeskoles guttemusikk i 1957 på Bankgata skole.

– Det var noe annet da, alle ville jo være med i korps, så vi måtte gjennom flere øvelser; vi skulle slå takta til dirigenten med en blyant og synge samme tone som han spilte på piano. Et uttak kan du kalle det, erindrer han.

I sløydsalen fikk unge Brovold beskjed om at han var med – og plukket seg ut en kornett, som senere er byttet ut med tuba.

– Skulle jeg valgt igjen, hadde det nok blitt fløyte. Det tar på for en 72–åring å spille tuba på 17. mai, flirer han.

Saken fortsetter under bildet.

Foto: Privat

Siden har det gått slag i slag, og Brovold har vært med på hele reisen fra Per Gulbrandsens Musikkorps på 60–tallet, via Sambo Janitsjar, som i 1988 ble til Bodø Janitsjar.

Så hva er det egentlig greia med korps, som gjør at han nekter å gi seg?

–Ja, si det... Det er noe helt spesielt – det gode samholdet og vennskapene man stifter. Det gir meg veldig mye, en slags barnslig glede.

–Det er noe med å få det til. Instrumentene stemmer godt, klangen er fin... Det er nesten så man får tårer i øynene. Slik har jeg det når jeg spiller.

KONTINUITETSBÆRER

Med unntak av noen år i utlandet, har Brovold holdt stand i Bodø.

Kun fire, fem 17. mai–feiringer har han gått glipp av siden midten av 50–tallet.

Da har det også knytt seg i magen.

– Når man går borgertoget gjennom byen og det står folk tett i tett, tusenvis av dem, og heier og roper til oss... Det er veldig godt, altså. Man får frysninger.

Brovold har vært inne på tanken om å gi seg flere ganger, men har alltid snudd.

Saken fortsetter under bildet.

Finn Kåre Brovold forsøker å ta vare på de nye som kommer inn. Foto: Rune Nilsen.

De siste 20 årene har det kommet inn mange nye fjes.

Det har blitt viktig å være en kontinuitetsbærer i miljøet.

– Jeg har forsøkt å ta vare på de nye – og på historien. Sørge for at man ikke kaster gamle noter, instrumenter og ta vare på det som har vært. Vi har noter for flere hundre tusen kroner, sier han og peker mot en hylle fylt med permer.

– Det har nok bidratt til å holde meg her.

Underveis har medlemstallene gått i bølgedaler – tidvis så stor pågang at at de må være selektive, noen perioder så få at det så vidt går rundt.

Men nå er det medgangstider: Korpset teller rundt 50 engasjerte musikere i alle aldre.

De deltok nylig i NM i Trondheim, hvor samtlige utenom én stilte opp.

–Det er veldig bra både sosialt og musikalsk. Resultatene fra NM viser det!

Det er imidlertid ikke bare enkelt for byens korps å finne egnede øvingslokaler.

I 37 år holdt Bodø Janitsjar til i kjelleren til LO–bygget, men måtte flytte ut for et par år siden.

Da ble det gamle kulturhuset løsningen.

Saken fortsetter under bildet.

Det gleder Brovold at rekrutteringen for tiden er god. Han er derimot ikke imponert over at ikke kommunen har sikret Bodø Janitsjar lokaler når de må flytte ut av det gamle kulturhuset. Foto: Rune Nilsen.

Men nå skal lokalene rives – og både Bodø Janitsjar og Bodø Harmonimusikk må se seg om etter nye hjem.

– Jeg har sittet i hovedstyret til Norges Musikkorps Forbund og pratet med masse folk, men har ikke funnet ett annet sted hvor ikke kommunen stiller opp med lokaliteter. Nå er det dialog, men det er vanskelig, forteller han.

KONSERT UTENOM DET VANLIGE

Brovold trekker frem komponisten Sigmund Lillebjerka blant dirigentene som har lært han aller mest.

Et beste minne sliter han imidlertid mer med.

Til det er det så altfor mange.

Men en spesiell konsert har festet seg.

– Èn gang ble vi kjørt ut på landet – der var det tre kyr og en hest som gikk i en innhengning. Vi ble satt av og skulle spille konsert.

For hvem?

– Det lurte vi også på. Bonden og de tre, fire husene rundt, kanskje. Men de satt inne og turte ikke å komme ut. Så vi stod på tunet og spilte for kyrne. Det var en fin opplevelse, etter å ha øvet ett år, ler han.

Brovold er blitt pensjonist, men tar ennå i mot skadeplagede fotballspillere og andre som trenger behandling på hobbybasis – og stiller lojalt opp på alle aktiviteter med korpset.

Og det er ikke småtterier.

«Sesongen» sparkes i gang med seminar før en høstkonsert står for tur. Deretter en trippelkonsert med Bodø Harmonimusikk og Bertnes Brass, julekonsert, en større oppsetning i Stormen – og selveste 17. mai, selvsagt.

– Det er høy aktivitet og ganske fullpakka. Men vi vil det, det er jo artig å spille for andre!

TØFFE TAK

Så, hvordan ser fremtiden ut for korpsene?

Der «alle» ville være med når han selv var barn, er ikke oppslutningen den samme i dag.

Unge kan fråtse i fritidstilbud i forhold til før i tida.

– I dag er det konkurranse fra idretten, så det er steinhardt. Det er tøffe tak.

– Det hersker også noen misoppfatninger om at det er mer dugnad og opptatthet hvis du er i korps enn i fotballklubb. Det er ikke sant – snarere tvert i mot.

– Hvor lenge holder du ut selv?

Brovold drar på ordene.

Kroppen merker kjøret.

– Vi går 30.000 skritt på 17. mai, sier de som har skritteller. Det tar på. Jeg har ikke satt noen dato – det må nesten være helsemessige årsaker som gjør at jeg gir meg til slutt. Korpset gir meg fortsatt så mye!

NB: Bodø Nu sender både skoletoget og 17. mai-toget DIREKTE i dag. Følg med på våre nettsider!

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.