Dette kommentaren gir uttrykk for skribentenes holdninger. 

 I september foretok Solberg-regjeringen to endringer i covid-19-forskriften med stor betydning for smitteutviklingen:

• De fleste begrensninger på sosial kontakt ble opphevet.
• TISK – testing, isolasjon, smittesporing, karantene – som hadde vært et viktig og effektivt instrument for smittebekjempelse, ble nå endret til såkalt forenklet TISK.

Var det en klok strategi å gjøre begge disse endringene omtrent samtidig? Muligheten til å vurdere konsekvensen av disse tiltakene hver for seg gikk tapt.

Mindre effektiv

Forenklet TISK betyr at ansvaret for oppfølging av nærkontakter utenom familien flyttes fra smittesporingsteamene til den smitteførende. Det ble raskt klart at en slik form for smittesporing ble vesentlig mindre effektiv.

Oppfølgingen av den enkelte nærkontakt ble dårligere. Kommunen mistet muligheten til tidlig å oppdage økt smitte i enkelte miljøer og på arbeidsplasser. Mulighetene for å drive effektiv forebygging, ble sterkt redusert. Plikt til karantene ble nesten helt avskaffet.

«Oppfølgingen av den enkelte nærkontakt ble dårligere»

Hverken enkeltpersoner eller skoleklasser kunne pålegges karantene inntil eventuell smitte ble avklart. De fullvaksinerte ble antatt ikke å spre smitten videre, derfor ble karantene- og isolasjonsplikten for disse tatt ned.

Smitteøkningen de siste ukene er kraftigere enn sentrale helsemyndigheter ventet. Men er det overraskende at koronaviruset griper muligheten når man midt i en pandemi erklærer normalitet og «landet åpnet»?

Merkelig strategi

Etter overtydelige signaler i ukevis kommer det nå nølende, enkle anbefalinger og regler fra regjeringen. Ingen effektive tiltak for å redusere smittepresset. Med forklaringer om at hverken uvaksinerte barn eller vaksinerte voksne vil bli så syke at de plager sykehusene nevneverdig.

Og da er vel alt i orden?

I en fersk systematisk oversiktsartikkel påpekes mangelen på gode langtidsstudier på barn og ungdom. Kunnskapsmangel om nedsatt livskvalitet over tid tilsier bruk av «føre-var-prinsippet».

Det er uklart om målet de facto er å la smitten herje fritt eller om det er å begrense smittetrykket. Det er en merkelig strategi å velte ansvaret over på den enkelte kommune samtidig som kommunen er fratatt sine viktigste verktøy.

«Først når båten synker, kan noe gjøres.»

Stadig henviser man til at kommunen står fritt til å vedta en lokal forskrift, men den kan vedtas kun når man har mistet kontroll over smitten. Først når båten synker, kan noe gjøres.

Forskrifter krever omfattende forberedelse juridisk og epidemiologisk, samt avstemming i forhold til flere instanser.

Koronasertifikat har liten effekt

De tiltakene regjeringen nå har lagt frem, er en liten innstramming av TISK-regimet, mer innreisekontroll og mulighet for kommunen å innføre et koronasertifikat.

Ut fra forholdene i Bodø vil et koronasertifikat ha liten effekt: 80 prosent av de smittede voksne er vaksinert med to eller tre doser. Det er de vaksinerte voksne som i all hovedsak har stått for videre smittespredning.

Vi har så langt ikke sett eksempler på smittespredning fra uvaksinerte i Bodø. Koronasertifikat vil ikke hindre at de fullvaksinerte voksne, som alle har et sertifikat, sprer smitte videre.

«Vi har så langt ikke sett eksempler på smittespredning fra uvaksinerte i Bodø»

Den største forebyggende effekten vil kanskje være at det beskytter de uvaksinerte mot kontakt med de mulig smitteførende vaksinerte, men det var vel neppe hensikten.

Antigen hurtigtester og selvtester er innkjøpt av staten i store antall og står i fremste rekke i statens testanbefalinger. Dette til tross for til dels meget dårlige testegenskaper, avhengig av sannsynligheten for smitte.

Kan bidra til økt smittespredning

Vår erfaring med hurtigtester er at de på grunn av mange falske negative prøvesvar ofte forsinker påvisning av en smitteførende infeksjon og derfor kan bidra til økt smittespredning.

PCR-tester har vesentlig bedre sensitivitet og kan påvise infeksjon også i tilfeller der hurtigtesten er negativ.

Såkalt PCR-pooling betyr at flere tester slås sammen. I Tyskland brukes rutinemessig PCR – pool – testing av barn i barnehage og grunnskole med såkalt lolli. Det er en testpinne som holdes i munnen i 30 sekunder og deretter analyseres alle prøvene samlet. Testen er obligatorisk og gjennomføres to ganger pr. uke klassevis.

Metoden har vært meget vellykket, den er nøyaktig, detekterer lave virusnivå og er kostnadseffektiv.

«PCR-tester har vesentlig bedre sensitivitet og kan påvise infeksjon også i tilfeller der hurtigtesten er negativ.»

Utprøving og dokumentasjon av resultater er grundig, vitenskapelig dokumentert. Det foreligger utførlig materiale for formidling, blant annet video og i en publikasjon fra Robert Koch Institut (RKI).

Dette er et godt instrument for å holde oversikt over smitte i barnebefolkningen (samt tilhørende familier indirekte). Metoden er vesentlig mer pålitelig enn egentestingen med antigen hurtigtest.

Spørsmål om PCR-pooling er tatt opp både skriftlig og muntlig med sentrale helsemyndigheter en rekke ganger, men uten resultat.

Vil holde smitten nede

Vi har flere ganger også etterlyst muligheten for å gå tilbake til det opprinnelige TISK-regimet. Adgangen til å gjøre dette må komme fra regjeringen og ikke være avhengig av en lokale forskrift.

I kommuner som Bodø med relativt lavt smittetrykk og hvor man fortsatt har en mulighet til effektiv smittesporing, tror vi det vil være et betydelig bidrag til å holde smitten nede.

«Obligatorisk testing og kortvarig karantene har vist seg meget effektivt»

Obligatorisk testing og mulighetene til kortvarig og målrettet individuell karantene har tidligere i pandemien vist seg meget effektivt.

Det er etter vårt syn heller ingen betydelig inngripen i innbyggernes sosiale liv. Vi er mye mer bekymret for hvilke andre generelle tiltak som vil bli nødvendig for å holde smitten nede.

Vi har sammenlignet pandemien med en ulmebrann hvor det gjelder å slukke små utbrudd så tidlig som mulig. Nå utvikler brannen seg raskt, vi står med vannslangen i hånden, men regjeringen lar oss ikke skru på vannet.

Tor Claudi er kommuneoverlege i Bodø og Kai Brynjar Hagen er smittevernoverlege i Bodø, men de skriver ikke her på vegne av kommunen.