Sosiolog og Fontenehus-entusiast Silje Mevold kommer med en sterk oppfordring til Bodø kommune. Foto: privat

Politikere i Bodø, hva vil dere gjøre for innbyggere som sliter med psykisk sykdom?

Alle fylker i landet med unntak av Nordland, har Fontenehus.

Dette er en kommentar og uttrykker skribentens holdninger. 

Samfunnet holder på å gjenåpnes, mange mennesker sliter psykisk, noen har mistet sitt arbeid, og andre har droppet ut av skole eller utdanning. Tiden er inne for å gi Bodø kommune et løft innen psykisk helse. Da må vi gjøre noe som virker.

Min oppfordringe er: Etabler fontenehus, et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud som gir resultater.

På nettsidene til Fontenehus Norge (www.fontenehus.no) kan man lese at i fontenehusenes årlige undersøkelse rapporterer de aktive medlemmene i 2020 at: 

58 % har redusert behov for innleggelse.

47 % er i jobb, praksis eller studier.

57 % har fått større tro på egne muligheter i arbeidslivet.

91% opplever bedring av helsa. 

Dette er oppsiktsvekkende gode tall for et tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Vi ser ingen andre som kan matche dette.

Hva med Nord- Norge?

I den nordlige delen av landet vårt har Tromsø hatt fontenehus i 12 år, Harstad har med suksess etablert fontenehus for snart 4 år siden, og nå er Senja i gang med etablering.

Troms og Finnmark har tatt steget, så når skal Nordland komme etter? Bodø er den nest største byen i Nord-Norge, og statistisk sliter også Bodøværinger med psykiske lidelser. 

Fontenehus er ikke i steden for eksisterende tilbud, men en utfyllende aktør som kan gjøre det enklere for flere som sliter med å komme ut i jobb, studier eller bare å få orden på hverdagen sin.

Hva er fontenehus?

Fontenehusene tilbyr et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske utfordringer.

Hovedfokus er arbeid og deltakelse, og det foregår ikke terapi eller behandling her. Medlemmene får derimot støtte til å håndtere sin situasjon knyttet til arbeid, Nav, behandling, bosted og andre livsforhold. 

På fontenehus blir du medlem, ikke klient eller pasient. Du trenger ingen henvisning og tilbudet er gratis. Her jobber medlemmer og ansatte side om side som likeverdige kollegaer på de snart 22 fontenehusene som finnes rundt i landet.

Fontenehusene i Norge er selvstendige stiftelser med hvert sitt styre.

Hvordan virker fontenehus?

Når folk har vært medlem en stund og tatt del i den meningsfylte hverdagen, viser det seg at mennesker som har falt ut av samfunnet får ny motivasjon og mestringsfølelse som virker positivt på deres mentale helse. 

På individnivå er målet å tilby et trygt og godt arbeidsfellesskap. Gi støtte til å prøve seg i ordinært arbeid eller utdanning.

Mange medlemmer sier at fontenehuset er familien deres, hvor en tar vare på hverandre og gir oppmuntring når livet går i motbakke. Alle har ikke familie og nettverk og på fontenehus er det mange medlemmer som får nettopp dette.

På samfunnsnivå vil fontenehus bidra med å få flere i ordinært arbeid og arbeidsrelaterte aktiviteter, eller utdanning.

Jobbmuskelen er noe som må trenes opp og vedlikeholdes.

Flere i arbeid vil også bety færre ensomme mennesker, færre som opplever utenforskap og færre på ulike trygdeordninger.

Internasjonal anerkjent rehabiliteringsmodell

Fontenehus er en anerkjent internasjonal rehabiliteringsmodell som har sitt utspring fra USA.

Det oppsto i New York i 1948 hvor en gruppe pasienter følte at de manglet oppfølging etter opphold på psykiatriske institusjoner. De slet med å skaffe seg bolig og jobb. De gikk sammen for å lage et arbeidsfellesskap og fant et hus med en fontene i bakgården. Derav navnet fontenehus. 

Arbeid, psykisk helse og likeverd

På fontenehuset er det minimalt fokus på medlemmenes utfordringer, men heller på hva den enkelte kan.

Mange med psykiske lidelser profiterer på et lavterskeltilbud hvor en kan delta til tross for helseplager, og hvor du blir respektert og inkludert i en flat struktur hvor både medlemmer og medarbeidere jobber side om side. 

Alle er likeverdige arbeidstakere. Det er ingen som skal skrive rapport om medlemmene til Nav eller andre offentlig instanser. Fontenehuset skal heller ikke ha noen medisinske opplysninger om medlemmet. 

Kanskje er det nettopp likeverdet og et humanistisk menneskesyn i fontehusmodellen som gjør at så mange opplever tilfriskning og bedre livskvalitet?

Det sosiale fellesskapet er også en viktig del av fontenehusmodellen, og det arrangeres ofte sosiale aktiviteter utenfor arbeidstiden, hvor både medlemmer og medarbeidere deltar.

Hva er unikt med fontenehus?

[annonse]
Arbeidsorientert dag, frivillig oppmøte, støtte fra både det private og det offentlige, ingen tidsbegrensning og ingen henvisning. Dette er noen av de viktigste nøklene bak suksessen for fontenehusene.

Dette er med på å bygge selvfølelse, jobbhåp og mestringstro hos medlemmer som sliter med psykiske lidelser. At det er gratis og frivillig å delta, skaper umiddelbart en tilknytning og indre motivasjon hos de det passer for. 

Medlemmene deltar med det de greier av arbeidsrelaterte og meningsfulle oppgaver.

Enkelte dager ingenting, andre dager mye. Medlemmene velger selv hvilke arbeidsoppgaver de ønsker å gjøre for eksempel kjøkkenarbeid, IT-arbeid, vedlikehold, administrasjon etc. Hele tiden med oppfølging og støtte fra de ansatte og andre medlemmer for å orientere seg mot studier og ordinært arbeidsliv etter hvert. 

Erfaringene fra andre fontenehus viser at også de som er mest skeptiske til å delta i begynnelsen, blir med etter hvert som de finner seg til rette på huset.

Ved å la medlemmene være ansvarlige for driften av huset, bygger man både opp folks mestringsfølelse, og skaper samtidig et bærekraftig tilbud som er kostnadseffektivt å drifte. 

Det er mange momenter som vi kunne trekke frem, men noe av det viktigste for dere som er politikere er å forstå litt av fontenehusmodellen som er unik og som fremmer tilfriskning og bedre livskvalitet. 

Hva kan et fontenehus bety for kommunale budsjetter?

Bodø Kommune må fatte vedtak om oppstart og kan søke om økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, men kommunen må også delta i spleiselaget ved å bevilge penger til drift.

I tillegg får mange fontenhus økonomisk støtte fra næringslivet. Som ideelle, private stiftelser står fontenehusene fritt til å samarbeide med næringslivet. 

Hva får så Bodø kommune igjen for denne investeringen?

Når over tjue kommuner nå har valgt å satse på dette er det fordi de ser at det virker, og har positive resultater for både enkeltmennesker og kommunen som helhet.

Når det gjelder tilfriskningsprosessen hos deltakerne og bedre livskvalitet for de som sliter med psykiske lidelser, er det er mange suksesshistorier fra de snart 22 fontenehus i Norge.

Noen får seg arbeid, andre begynner i utdanning, og noen arbeider ved fontehusene og har det psykt bra. Noen sier til og med at fontenehus har reddet livet deres.

Flere kommuner hvor det er fontenehus kan vise til mindre behov for kommunale og spesialisthelsetjenester. Ikke bare kan dere spare penger på budsjettet, men dere kan også gi mennesker med psykiske lidelser et bedre og mer meningsfylt liv, og det må jo være noe av det beste å kunne gi til innbyggerne sine. 

Kjære politikere i Bodø kommune, hvor ikke etablere fontenehus i Bodø Kommune, det første i Nordland?

Silje Mevold/ Sosiolig og Fontenehus-entusiast

Les mer om:

Bodødebatt
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.