De sier at det kreves en hel landsby for å oppdrag et barn. På lik linje med at det kreves et helt folk for å bygge en by.
Fakta:
I år fyller Husfliden i Bodø 120 år. De har alltid vært der. De har fulgt byen fra den spede begynnelsen og frem til dagens moderne utgave. I seks artikler vil vi følge utviklingen fra 1902 til 2022. Del 1 tar for seg de 20 første årene. Denne serien er utarbeidet med viktig bistand fra Oscar Berg og Nordlandsmuseet.
DET HARDE TIÅRET
Og det var der Bodø befant seg i perioden 1920-1940. En periode som startet ut som de harde 20-årene. Store prisfall, overskuddslagre, eksportnedgang, tvangssalg av gårdsbruk og stor arbeidsledighet.
Saken fortsetter under bildet.
Det startet da også dramatisk med et nasjonalt brennevinsforbud, etter en folkeavstemming. Det fikk store konsekvenser for Nord-Norge, da klippfisken fra landsdelen ble møtt med skyhøye tollsatser i land som ikke fikk selge brennevin til Norge.
Saken fortsetter under bildet.
Andre utslag var blant annet:
- Utstrakt smugling. Bare i 1922 ble det beslaglagt 600.000 liter sprit
- Reseptmisbruk (en lege ble dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennevinsresepter i løpet av ett kalenderår)
- Stor grad av hjemmebrenning
BODØ BITER SEG FAST
Samtidig er dette også en periode hvor Bodø er fast bestemt på å bite seg fast. I 1923 vedtar Stortinget å føre Nordlandsbanen frem til Bodø. En viktig milepæl, selv om vi må helt frem til 1962 før den offisielle åpningen finner sted.
Saken fortsetter under bildet.
For Husfliden i Bodø var dette også en meget tøff periode, med flere flyttinger og sviktende omsetning.
– Valutaforholdene gjør at noen butikker hjemfører en masse utenlandsk leketøy, het det i et hjertesukk fra en sekretær i en årsberetning.
NEKTET Å GI OPP
Det ble en kamp om å overleve. Men Husfliden nektet å gi opp. For dette er ikke bare en forretning. Det er grunnmuren i alt husflidsarbeidet i fylket. Det dreier seg om en solid porsjon idealisme, en brennende vilje til å ta vare på tradisjoner og ekte håndverk. Samhold og solidaritet var fortsatt ord med en tung betydning.
Saken fortsetter under bildet.
For Bodø by er vi inne i en periode med store endringer. Til tross for at Norge sliter, så tvinger fremskrittet seg frem. I 1924 får Bernhoff Henriksen konsesjon for rutebildrift i Bodin, men med klare restriksjoner: Ingen kjøring i vårløsningen og på vått høstføre. Perioder av året som ble skrevet som «Sol over gjørmehavet».
BLANK BANK OG MYE SKATT
Det samme året blir Nordlandsbanken satt under administrasjon, da aksjekapitalen er borte. Innskyterne taper 20 prosent.
Saken fortsetter under bildet.
Så var det også slik at det var personer i denne perioden som tjente gode penger. Ragnar Schjølberg betalte alene 20 prosent av Bodøs skatt i 20-årene. Et beløp som i dag ville ha betydd rundt 300 millioner kroner i skatt per år.
Dette tiåret ble preget av flere viktige milepæler:
- 1923 Dette året 19.11. vedtok Stortinget å føre Nordlandsbanen frem til Bodø. Det skulle ta mange år før dette ble en realitet.
- 1924 Bernhoff Henriksen i Bodø får konsesjon for rutebildrift i Bodin. Får dog ikke kjøre i vårløsningen og på oppbløtt høstføre. «Sol over gjørmehavet». Dette året blir også Heggmoen kraftstasjon satt i drift.
- 1926 Stor fylkesutstilling åpnes av Kong Haakon
- Solparken etableres i forbindelse med fylkesutstillingen
- 1927 Bodøs nye sykehus med 156 senger står ferdig. Pris inkludert tilhørende boliger er på 3,9 millioner kroner. Noe som tilsvarer 118 millioner kroner i dag.
Saken fortsetter under bildet.
LEKETØYS-KAMPEN
For Husfliden var det fortsatt trange kår. Men de gir ikke opp, selv om omsetningen synker fra 32.000 kroner i 1925 til 17.662 kroner i 1929.
Nok en gang tar de opp konkurransen mot billig, importert leketøy: «En ting kan vi konkurrere i : Leketøy. Husflidsleketøyet er både morsomt, godt og billig. Det blir vel snart en saga blott at folk kjøper utenlandsk leketøy!»
Saken fortsetter under bildet.
MOT LYSERE TIDER
Men 30-årene skal vise seg å komme med lysere tider. I 1933 får Husfliden nye lokaler i en hjørnegård i Storgata, like ved torget. Med flottet utstillingsvinduer og god plass, ble det mer fart på sakene.
Dette året ble det solgt 16 vevstoler, 15 rokker og masse garn. Interessen for husflid og ull fortsatte og omsetningen var i 1930 på 18.139 og i 1935 på 34.330 kroner.
Under avholdelse av Nord-Norges Varemesse i Bodø i 1937 deltok Husfliden, og årets omsetning var på hele 45.061 kroner.
Saken fortsetter under bildet.
STORE AMBISJONER
For Bodø blir 30-årene nok en periode hvor byen gang på gang beviser sine store ambisjoner:
- 1931 Bodø Lokalkringkaster starter driften
- 1935 Sjøflyrute fra Bergen anløper Bodø
- 1936 Fischers kullkran bygges
- 1937 Salten Bilruter dannes ved fusjon av en rekke små foretak. Store varemesse i byen med nok et kongebesøk. Riksveien over Saltfjellet åpnes og det er nå fast forbindelse sørover
Saken fortsetter under bildet.
Som vi ser, allerede på dette tidspunktet var samferdsel og infrastruktur helt sentralt i utviklingen av en ung by. Helt på linje med hvor viktig «Ny by – ny flyplass» er i dag.
Men mot slutten av 30-tallet begynte mørke skyer å sige inn over Europa. En krig var i emning. En krig som skulle få svært dramatiske konsekvenser for Bodø.
