Du skulle ha vært her.
Men du kan ikke. Du får ikke lov. Aktiviteten på parketten er parkert av en pandemi. Akkurat nå er det stillheten som herjer inne i Spektrum. Det henger et ekko av klister i lufta. Denne umiskjennelige søte og skarpen lukten som limer seg til hukommelsen.
Saken fortsetter under bildet.
Du skulle ha vært her.
Kamp-uret oppe på tavla er gått i sort. Men klokka den tikker ubønnhørlig lydløst, minutt for minutt. Røde tall i en rød nasjon. En klokke som teller minutter, timer og dager. Uker uten aktivitet. Håpet er at den også teller ned til den dagen vi kan åpne opp.
Saken fortsetter under bildet.
Du skulle ha vært her.
Tomme tribuner venter tappert på lyden av trofaste trampeklapp. Bølgende jubelbrøl. Det berusende fellesskapet som bare ekte supportere vet hva betyr. Lidenskapen. Latteren. Den utømmelige livsgleden. Nervene. Dramaet. Livredd for tap, frelst av stang-inn idet sirenen går.
Saken fortsetter under bildet.
Du skulle ha vært her.
Men du er stengt ute. Sju-meteren er forvandlet til énmeters-regel. Håndball er byttet ut med håndsprit. Eimen av svette har fordampet, nå er det bare tørr og frisk luft her inne. Lyset i taket er sterilt og hvitt. Nå handler det ikke om teipede fingre, men om garderobe-dører som er stengt med rød og hvit sperre-teip.
Saken fortsette under bildet.
Du skulle ha vært her.
Men akkurat nå er det en usynlig kamp som utspiller seg. Det er nye regler som gjelder. Motstanderen er en pandemi. Det er da vi må finne på andre sperre-trekk. Pønske ut hvordan vi skal nøytralisere farlige virus-finter. Bruke pausen til å komme ut i andre omgang med en ny taktikk.
Saken fortsetter under bildet.
Du skulle ha vært her.
For det var her du fant nye venner. Det var her du knyttet skolisser og nye vennskapsbånd. Det var her du følte deg hjemme, ute blant nye mennesker. Det var her du følte på samholdet. Én for alle – alle for én. Det var her du blødde for drakta. Hvor du ble plastret, trøstet og støttet. Hvor du skjønte at det viktigste med et fall er å lære seg å komme på beina igjen.
Saken fortsetter under bildet.
Vi skulle så gjerne ha hatt deg her.
Det skjedde så brått, BHK. Vi rakk ikke å ta farvel. Men du skal vite at vi er her. Vi venter på deg. Vi venter på den dagen da dørene går opp og du kan storme inn. I mellomtiden har vi sørget for at alt blir tatt vare på. Vi har opprettholdt sponsorstøtten, slik vi har gjort med alle lag og foreninger. For det er nå det er viktig å stå sammen.
Hilsen alle oss i Bodø Energi Kraftsalg