Fra ruiner
til  moderne by

Bli med inn i det kanskje mest dramatiske kapittelet i historien om Bodø. I løpet av 20 år gikk byen fra ruiner til et moderne og pulserende bysamfunn.

27. mai 1940. Hovedangrepet ble satt inn klokken 17:50. 36 tyske fly kom opp fra Værnes. To timer senere var den grusomme fasiten klar:

  • 420 bygninger forsvant i brannene
  • 3.707 innbyggere ble husløse
  • 15 personer omkom

27. mai 1940. En fantastisk vårdag med blå himmel vindstille.

27. mai 1940. En vakker vårdag hvor den sorte røyken steg loddrett til værs.

1. juni syklet det 28 tyske soldater inn i byen. Bodø var okkupert.

Fakta:

I år fyller Husfliden i Bodø 120 år. De har alltid vært der. De har fulgt byen fra den spede begynnelsen og frem til dagens moderne utgave. I seks artikler vil vi følge utviklingen fra 1902 til 2022. Del 3 tar for seg årene fra 1940 til 1960. Denne serien er utarbeidet med viktig bistand fra Oscar Berg og Nordlandsmuseet.

Saken fortsetter under bildet.

BRAKKE-RIGGEN: Handelsbrakker ved Snippen 1940. Foto: E.Thorsvik. Nordlandsmuséets bildesamling.

VANT TIL HARDT ARBEID
Husfliden ble også brutalt rammet. Lageret med alt av varer og kontorutstyr ble flammenes rov. Men dette var ressurssterke folk som var vant til motgang og hardt arbeid. 

 Frøken Charlsen reiste til Trondheim og Oslo for å skaffe varer og mønster. En særs farlig reise. Men 9. desember 1940 kunne butikken etablere seg på nytt i forretningsbrakken til Bodø Handelsstand i Storgata.

Saken fortsetter under bildet.

FANGELEIREN: Russerfanger ved Bodøsjøen. Foto: Nordlandsmuseets bildesamling.

Som det også står beskrevet, ganske så lakonisk, i årsberetningen: «Butikken ligger like overfor Saltens administrasjonsbygg, hvor postkontoret har fått lokale, så det er for tiden meget sentralt. I Bodø er det jo nu intet sentrum, bare utkanter».


DEN STORE FREDSVÅREN
Det skulle bli fem lange år for byens befolkning. Bodø var en strategisk viktig by og ble forvandlet til «Festung Bodø». Krigsfanger fra blant annet Russland og Ukraina ble brukt som arbeidskraft. I løpet av krigen etablerte tyskerne 70 kystfort i Norge – 13 av dem rundt Bodø. På det meste var det 50.000 soldater og offiserer som opererte i og rundt byen.

Saken fortsetter under bildet.

DET UNIKE BILDET: Her feirer Bodøs befolkning freden og nasjonaldagen i 1945. Et endeløst 17.mai-tog går gjennom en utbombet by. Foto: Nordlandsmuseets bildesamling

Endelig kom freden og i 1945 ble man vitne til «Århundrets 17.mai-tog. Det ble et mektig skue som bar bud om en ny og lys fremtid.

Etterspørselen etter husflidsvarer tok seg opp etter krigen og i 1947 kom omsetningen opp i kr. 119.263,16. Husfliden skaffet arbeid til mange strikkersker i distriktene. Det var vanskelig å få tak i veversker.

Saken fortsetter under bildet.


ENDELIG EGNE LOKALER
Ti år etter bombeangrepet fikk Husfliden endelig nye og praktiske lokaler, da de i 1950 kunne flytte inn på samme sted i Storgata.

Det var også skaffet lokaler til vevstue der 3-4 veversker satt. Etterspørselen etter gardin- og møbelstoffer var så stor at det var vanskelig å kunne levere nok, selv om Husfliden også leide vevere utenbys.

Saken fortsetter under bildet.

BYEN REISER SEG IGJEN: Rådhuset under bygging, 1957. Domkirka til venstre. Foto: E.Thorsvik. Nordlandsmuseets bildesamling

For Bodø skal de kommende 15 årene dannet grunnlaget for den byen vi kjenner i da Boligbyggelaget gikk i gang med sosial boligbygging. Hus, forretninger og fabrikker settes op i rekordtempo

I 1950 var 90 prosent av alle gifte kvinner husmødre. Det var status å være husmor i byen.

  •  Innbyggertall i 1940:  5.880 
  • Årslønn 1940: 3.300 kroner
  • Innbyggertall 1960: 12.560 
  • Årslønn 1960: 14.560 kroner

Saken fortsetter under bildet.

For første gang er det en klar befolkningsvekst med dobling i løpet av 20 år. Tidligere hadde dette tallet stått helt stille.

DEN VOLDSOMME VEKSTEN
Her kommer noen av hovedpunktene i etterkrigstidens Bodø:

1946

  • Omfattende gjenoppbygging
  • Fiskefagskolen etableres

1947

  • Yrkesutdanning starter i Bodø (snekkere, jernbindere, jern og metallarbeidere

Saken fortsetter under bildet.

1949

  • Folkeskolen i Bankgata blir åpnet

1950

  • Kongebesøk
  • Bodø Flystasjon utbygges. Regjeringens forsvarssatsing gjorde at de eksproprierte 25 gårder på Hernes. I ettertid kaldt «Den forsvunne grenda».

Saken fortsetter under bildet.

ANNO 1953: Flyfoto over Bodø 1953. I forgrunnen har arbeidet medflyplassen startet. Foto: Widerøe
1952

  • Bodø blir bispedømme for Nordland. Sør-Hålogaland Bispedømme. 
  • Den nye flyplassen på Hernes åpnes offisielt for alminnelig, sivil trafikk. Den store samferdselsrevolusjonen fortsatte.

1956

  • Bodø Domkirke innviet

1957

  • Videre utbygging av Bodø Flystasjon. Bodin Leir bygges.

1958

  • Bodø byvåpen vedtatt i Bystyret: Midnattsol.

1959

  • Herredshuset oppføres. – i år er bygget lagt ut for salg. 
  • Rådhuset fullført som det siste av de offentlige bygninger og gjenoppbyggingen er dermed fullført.

Saken fortsetter under bildet.

TURIST-BOOM
I 1955 kom turistene med nattfly til Bodø for å se midnattssolen. Husfliden holdt åpent disse nettene for at turistene kunne få handle nordlandske varer. Dette førte til bestillinger fra særlig USA der strikkevarene var mest populære.

Å reklamere med midnattssol var ikke alltid like enkelt. I beretningen for 1958 står det at «det ble brått slutt på grunn av det dårlige været»!

Turistene som kom til Bodø, hadde turisthytta på Rønvikfjellet som fast mål, og i 1959 åpnet Husfliden, i samarbeid med Bodø og Omegn Turistforening, en salgsbod i turisthytta Der ble det solgt hovedsakelig strikkede og vevde ting.

20 år var tilbakelagt, Byen hadde reist seg etter krigen. Nå var det klart for 20 nye. Og det er nå Starfighterene kommer til Bodø. Og den kalde krigen blir iskald.