EN FLOTT MODELL: – Jeg har virkelig sansen for Samvirkelagets modell, med utbytte til medlemmene istedenfor at en rik eier kjøper seg nok en hytte eller privatfly, mener Inge-Arne Leithe.

Hele livet på Coop’en

Skrevet for COOP NORDLAND
03.03.2019 21:33

Han har blitt skutt på av PLO, spilt med D.D.E. og viet et helt liv til Coop’en. Ikke rart at Inge-Arne Leithe (61) synes at tiden går altfor fort.

 – Jeg har alltid hatt en utferdstrang, men samtidig er det Skjerstad som har stjålet den største delen av hjertet mitt.

KONGELIG SEILAS

Historien begynner ute på havet, til tross for at Inge-Arne lider av intens sjøsyke. Gutten fra Hoset fikk hyre på MS Kong Harald og da var det logisk at neste båt ble oljetankeren MT Skaugum. Men dette sammenfalt med oljekrise på midten av 70-tallet og sjømanns-karrieren ble kort.

 – Jeg fikk tilbud om jobb på NKL-lageret i Sjøgata 1 i Bodø og tok utfordringen på strak arm.

Saken fortsetter under bildet.

MEST DITT: Inge-Arne Leithe har viet et helt liv til forbrukersamvirket, og selv om han nå fyller 62 år har han ikke tenkt å gi seg. – Det er fantastisk å få lov til å komme i kontakt med alle de flotte kundene våre.

FRA LOFTSMANN TIL SOLDAT

Vi er i 1975 og Inge-Arne starter det som skal bli en fem år lang karriere som loftsmann. Han som føk frem og tilbake på baldakinen og samlet dopapir, lyspærer og andre dagligvarer.

Men jobben blir avbrutt av førstegangstjenesten som skytter på den rekylfrie kanonen Carl Gustav i Åsegarden leir utenfor Harstad. Og det er der han skriver under på en kontrakt om å stå som reserve for Norges FN-styrker.

 – Vi fikk 200 kroner i måneden og det var mye penger den gangen.

Saken fortsetter under bildet.

FANTASTISK MILJØ: – Miljøet her på butikken er rett og slett fantastisk, sier Linda Kristensen, her sammen med butikksjef Inge-Arne Leithe. 

SKUDDVEKSLINGER I LIBANON

Påsken 1978 kom beskjeden; han var med i den første kontingenten til Libanon.

– Jeg hadde følelsen av at vi spadde opp halve landet for å fylle sandsekker som skulle beskytte oss.

 Noe som kom godt med da kulene fra PLO-styrken slo inn mot dem. Men den dag i dag er Inge-Arne fortsatt overbevist om at denne erfaringen gjorde ham til en bedre leder og et mer reflektert menneske.

LENGTET HJEM

Her må vi sette historien på hurtigspoling, for ting skjer fort. I 1980 blir han bestyrer på samvirkelaget i Sandkollen i Skjerstad. Utfordringen var spennende og hjemlengselen stor.

Saken fortsetter under bildet.

SLUTTER SOM SJEF: – Det er på tide å slippe til yngre krefter i sjefsstolen, men jeg skal fortsatt jobbe på butikken. Det er viktig å ha noe meningsfylt å se frem til hver dag, sier Inge-Arne Leithe.

 I 1989 får han tilbud om å bli bestyrer i Misvær og takker ja. Og der har han vært sjef frem til i dag. Svaret på hvorfor er sammensatt:

 – En god disponent, en godt styre, flotte ansatte og herlige kunder.

LA RIFLA PÅ HYLLA

I sine første år var Inge-Arne en ihuga skytter, men utallige Landsskytterstevner bak seg. Det begynte med en Mauser som etter hvert ble byttet ut med en Sig Sauer.

Saken fortsetter under bildet.

MISTET EN SØNN:  I 2006 mister Inge-Arne Leithe en sønn  i en bilulykke og da forsvant mye av motivasjonen til å drive med skyting. Dette kombinert med et hjerteinfarkt, gjorde at rifla ble lagt på hylla.

 I 2006 mistet han en sønn i en bilulykke og etter det forsvant mye av motivasjonen. Dette koblet opp med et hjerteinfarkt og bruk av betablokker – som er definert som doping – gjorde at rifla ble lagt på hylla.

 Men da var det sanginteressen som overtok.  Han er fortsatt medlem i både Misvær Sanglag og Skjerstad Mannskor. Noe som har ført til plateinnspilling med JazzKamikaze og julekonsert i Stormen med D.D.E.

STOLT VINNER

Etter en mannsalder, og vel så det, i forbrukersamvirket, er Inge-Arne nå kåret til månedens medarbeider i Coop Nordland, noe han virkelig synes er stor stas:

 – Jeg har alltid likt Samvirkelagets modell, med utbytte til medlemmene istedenfor at en rik eier kjøper seg nok en hytte eller privatfly.

NULL FISKELYKKE

Men det er én ting Inge-Arne aldri har fått til: Fisking.

 – Jeg kunne ha satt et garn i et oppdrettsanlegg uten å få fisk.

 Selv om han snart fyller 62 år, vil han fortsatt jobbe. Men én forskjell:

– Jeg vil slippe yngre krefter til i sjefsjobben, men det å være her på Coop Marked i Misvær er selve definisjonen på lykke.