Husfliden i Bodø
SMELLER TIL!

Nyholms Skandse ble etablert for å beskytte byen. Husfliden ble etablert for beskytte verdier og tradisjoner.

Bodø og Husfliden har alltid hatt mye til felles, basert på forståelsen av at tradisjon må kobles til en visjon.

  • Begge begynte i det små
  • Begge jobbet tålmodig
  • Begge tenkte langsiktig og vektla ærlig arbeid

Saken fortsetter under bildet.

MOMUMENTALT BYGG: 1 1902 stod Nord-Norges første psykiatriske sykehus klart, et monument i granitt og marmor med egen vannforsyning og elektrisk kraftproduksjon.

Å SMI EN FREMTID

Det var slik hun var, Anna Engen. Hun som ledet Husfliden i Bodø fra 1902 til 1912. Hun var blant dem som innså at fremskrittets revolusjon ikke måtte få lov til å radere ut grunnleggende verdier.

Fakta:

I år fyller Husfliden i Bodø 120 år. De har alltid vært der. De har fulgt byen fra den spede begynnelsen og frem til dagens moderne utgave. I seks artikler vil vi følge utviklingen fra 1902 til 2022. Del 1 tar for seg de 20 første årene. Denne serien er utarbeidet med viktig bistand fra Oscar Berg og Nordlandsmuseet.

Saken fortsetter under bildet.

For frem til nå var sjølberging et hevdvunnet prinsipp. Bonden var sin egen lykkes smed, han garvet skinn og laget sko. Bondekona spant, farget, vevde og sydde. Kunnskap og kompetanse var noe som gikk i arv. Det var denne arven Husfliden ville forsvare, forvalte og foredle.

NY BY – NYTT LØFT

På lik linje med Bodø som i 1902 klarte å ferdigstille Nord-Norges første psykiatriske sykehus. Et monument i granitt og marmor med egen vannforsyning og elektrisk kraftproduksjon. Gamle teknikker giftet seg med nye tanker. Sammen ble det en ny by. Et nytt løft.

Saken fortsetter under bildet.

 SENTRUM STYRKET: Her ser vi Bodø kirke, fiskerimuseum og middelskole.

  • 1903: Nordlandsmuseet blir åpnet
    1904: Molo og dampskipskai står ferdig.
     

HISTORISKE KRAFTLINJER

Igjen, her ser vi hvordan fortid og fremtid går hånd i hånd. Byen ville ta vare på historien sisamtidig som man innså hvor avgjørende det ville være å sikre en trygg havn. De hadde evnen til å skue fremover uten å glemme de som hadde gått foran.

Moloen kostet 677.000 kroner. Basert på det som var lønningene den gang, ville dette i dag ha vært et prosjekt til over 400 millioner kroner. Som vi ser, allerede den gangen var Bodø villig  til å ta store løft for å  vekst og verdier. Og moloen ble grunnlaget for at Bodø ble et knutepunkt for både godstransport til sjøs og passasjertrafikk.

Saken fortsetter under bildet.

For Husfliden blir det også viktig å gå fra dugnad til mer forretningsmessig drift. I perioden 1912-1920 er det Jac Ph. Haege som har hånden på rattet. Da hadde man også fått på plass et engroslager i regi av det store prosjektet «Hjelp til selvhjelp».

Fra 1902 til 1920 tar Bodø store skritt på vei mot å bli et moderne og urbant samfunn:

  • 1909: Byen får strøm
    1912/13: Byen får rikstelefon sørover og byens første bil dukker opp

Saken fortsetter under bildet.

LYDEN AV FREMSKRITT: Nordlands første bil dukket opp i Bodø i 1913, kjøpt av Haanes på Grand Hotel.

DEN «FARLIGE BILEN»

Det var faktisk Nordlands første bil som ble kjøpt av hotelleier Haanes på Grand Hotel. Et kjøpt som utløste bekymring og uro:

– Dette vil skremme husdyrene våre, var en av flere innvendinger.

Men fremskrittet var kommet for å bli og i løpet av kort tid var det etablert rutebiltrafikk mellom byen og nabokommunen Bodin.

LIVSVIKTIG SELVHJELP

Første verdenskrig ble en prøvelse, også for Bodø og Husfliden. Mangel på råvarer og petroleum til belysning gjorde det vrient å skape nye produkter. Samtidig skapte krigen en økt forståelse for hvor viktig det var å kunne være selvhjulpen.

Saken fortsetter under bildet.

I hus etter hus ble spinnrokken hentet frem, ullproduksjonen økte og folk begynte å dyrke linn og pil.  Nok en gang oppdaget folk hvor solide og robuste husflidsproduktene var, noe som igjen økte verdien på dem.

Så var det midt under krigen, i 1916 at Bodø/Glimt ble stiftet, den gangen under navnet Glimt. Da fantes det ingen organisert serie i Bodø-området, så laget spilte bare lokale privatkamper. I 1919 ble det satt i gang en kretsserie i Nordland som Glimt vant.

Saken fortsetter under bildet.

NYE BOLIGER: Rekkehuset «Ormen Lange» skulle bli et markant innslag i en by som jobbet for å bli slagkraftig og moderne.

En by i vekst trenger boliger. Under krigen ble det også avdekket et akutt behov for egen matproduksjon. Dette førte til at man i 1918 førte opp det kjente rekkehuset i Urtegårdsgata – det som ble fikk navne «Ormen Lange».

Inspirert av engelske hagebyer kom det åtte leiligheter med hver sin lille jordflekk. Flere andre boliger ble også bygget i det samme området.

KONSTANT FOLKETALL

Det var ingen tvil, Bodø hadde et sterkt ønske om å bli en livskraftig by. Men det gikk sakte. Til tross for stor aktivitet, så var folketallet konstant:

  • 1900: 4.877
  • 1910: 4.688
  • 1920: 4.698

Saken fortsetter under bildet.

KONGELIG BESØK: I 1907 kom Kong Haakon og Dronning Maud til Bodø under sin kroningsferd nordover. Dette ble feiret med stor festivitas.Det samme kan man nesten si om lønningene. I 1900 var gjennomsnittlig årslønn 917 kroner. 20 år senere hadde den krøpet opp til 2.000 kroner.

Saken fortsetter under bildet.

Som vi ser, fra 1902 til 1920 tar både Bodø og Husfliden grep som senere skal resultere i store resultater. Men fortsatt er det en lang vei frem. Fortsatt er det mørke skyer ute i verden, det skal skje voldsomme ting som også rammer Bodø veldig hardt.

Men kursen er satt. Blikket er festet på horisonten. Seilasen er i gang!