– Dette er en unik mulighet til å få være med på å skape fremtiden.
På Evensgård i Saltdal dukker sola inn og ut av et vårblekt landskap. Men det er her Andreas Næss har slått seg ned, sammen med kjæresten.
SE MOT NORD
En Næss som tidligere var en innbitt bergenser. En mann som aldri hadde vært lengre nord enn Ålesund. En mann som elsket hard rock og som er den lykkelige eier av en knallrød Ibanez Fireman gitar.
Nå er han hektet på naturen nord for polarsirkelen og har funnet verdens beste jobb. Hos Dragefossen. Her skal han jobbe med å utvikle solcellepaneler og gi gode råd til kundene når det handler om å bruke energien på en effektiv måte.
Saken fortsetter under bildet.
HISTORIENS KRAFTLINJER
Så ville tilfeldighetene at huset han leier, er barndomshjemmet til Dragefoss-veteran Geir Arne Kristensen. Han har 40 år bak seg i selskapet, en bedrift som også var arbeidsplassen til hans far i alle år.
– Historien om Dragefossen er historien til Saltdal og Rognan, sier Kristensen.
Det går en rød høyspentledning her, fra etableringen i 1928 og frem til i dag. En fortelling om engasjerte mennesker med visjoner. Om et selskap som la til rette for fiber, lenge før noen visste hva fiber kunne brukes til. Om et selskap som ville bygge smarte hus, lenge før noen andre hadde tenkt nettopp den tanken.
Saken fortsetter under bildet.
VIL UTGJØRE EN FORSKJELL
Og det er her Næss har funnet seg til rette:
– Jeg kjente på trangen til å ta et nytt skritt. Bruke utdanningen min innen energiteknologi til noe som ville utgjøre en forskjell. Det får jeg muligheten til hos Dragefossen.
Kristensen og Næss kommer fra to forskjellige univers. Den ene er vokst opp i en total analog verden, den andre har vært digital fra dag én. Men til tross for alle ulikhetene, er de skjønt enige om én ting:
– Skal Norge og verden komme seg videre, er vi nødt til å finne bærekraftige løsninger. Det grønne skiftet er ikke et tomt begrep, det er noe som allerede nå tvinger seg frem.
Saken fortsetter under bildet.
FRA ROMA TIL ROGNAN
Og dette er en filosofi som Cecilia Patriarca kjenner seg igjen i. Født og oppvokst i Roma var det absolutt ingen selvfølge at hun skulle ende opp i Saltdal. Men da hun ble med i et internasjonalt utvekslingsprogram og havnet i Bodø, var løpet kjørt:
– Jeg hadde funnet mitt sted i verden og det var Norge. Særlig Nord-Norge.
Men det var ikke bare lett å finne en jobb, men den dukket opp hos Dragefossen. Så blir jo spørsmålet: Hvorfor er hennes master i bærekraftig arkitektur nyttig for et kraftselskap?
Da må vi først få henne til å svare på hva som ligger bak dette begrepet, «bærekraftig arkitektur»?
Saken fortsetter under bildet.
DEN DYPE FORSTÅELSEN
– I dag må arkitekter og ingeniører være i stand til å designe bygninger som kan etablere en symbiotisk relasjon med det naturlige miljøet. En designprosess kan ikke lenger se bort fra en dyp forståelse av naturmiljøets grenser og ressurser, sier Patriarca.
Det betyr at man bruker de grunnleggende vitenskapelige prinsippene for å konstruere en ny generasjon av bygninger. Bygninger som er i stand til å kompensere miljøpåvirkningen på grunn av deres konstruksjon, drift og riving.
Saken fortsetter under bildet.
Med dette i bakhodet, ser vi at hennes kunnskap er gull verdt for Dragefossen. Et selskap som hele tiden søker å forbedre hvordan de gjør ting for å minske risikoen for negativ miljøpåvirkning.
VI ER PÅ SAMME LAG
Men hvordan blir veien videre? Hva er den største utfordringen? For Patriarca handler det om ett ord: Samarbeid.
– Alle aktører som skal delta i et prosjekt må involveres i prosessen fra dag én slik at de fleste utfordringene kan løses i tidlig prosjekteringsfasen. Vi må bremse klimaendringer ved reduksjon av klimagassutslipp gjennom bærekraftig bygg- og områdeutvikling.
Saken fortsetter under bildet.
Hvilket er de samme konklusjonene som Næss har trukket:
– Vi må energieffektivisere både eksisterende og nye bygninger og frigjøre energi til annen bruk. Vi må klimatilpasse bygninger og infrastruktur, samtidig som vi sørger for gode bygninger og et sunt innemiljø. Teknologien er på plass, vi må bare tørre å ta den i bruk.
NEDENFRA OG OPP
Og her er vi fremme ved en av konklusjonene. I 2022 finnes er det ingen motsetning mellom periferi og sentrum. I 2022 har verden blitt til en felles arena. Det er derfor Saltdal, Rognan og Dragefossen har blitt til et attraktivt sted.
Kunnskap er ferskvare, og det vet Dragefossen bedre enn de fleste. Men så lenge de klarer å trekke til seg unge mennesker med ny kompetanse og spennende idéer, så er dette kapitalen som skal forrente seg.
I en ny verden, med stadig færre grenser, er det kun fantasien som hindrer utvikling. Og er det noe Dragefossen har bevist, helt siden 1928, så er det at skaperkraft er en lokal ressurs.
