Representanter fra 30 ulike frivillige organisasjoner i Bodø og omegn møtte opp, da Bodø2024 inviterte til møte for å diskutere hvordan frivillighet kan bidra inn mot det europeiske kulturhovedstadsåret.

Ilden er tent - frivilligheten er i gang mot Bodø2024

Det summer i lokalene inne på Jektefartsmuseet i Bodø. Her har Bodø2024 samlet frivillige for å diskutere prosjekter og hva de forskjellige kan bidra med inn mot det europeiske kulturhovedstadsåret i 2024.

- Velkommen. Selv er jeg pensjonist og driver som mange andre pensjonister frivillig på heltid. Jeg er her i dag for å snakke om hvorfor frivillighet er viktig for å gjennomføre Bodø2024, litt om omfanget og det å nå ut - hvordan få alle ombord på denne reisen, sier Kirsten Springer Hasvoll, frivillighetskonsulent for Bodø2024.

Hun beskriver viktigheten av frivillighet i kulturen. Snakker om identitet, ildsjeler og mangfold. Og akkurat mangfold, det er dagens møte et bevis på - for i rommet sitter representanter for et trettitalls organisasjoner fra Bodø og omegn.

- Hvem når vi ut til? Og hvem når vi ikke ut til? Vi må jobbe aktivt får å nå alle. Dere er her i dag for å representere ulike miljøer, og vi tror at dere både når og representerer grupper innen kultur som ikke er så høylytte i Bodø, sier Hasvoll.

Kirsten Springer Hasvoll er pensjonist, men driver med frivillighet på heltid. For henne er det viktig å nå ut til grupper som representerer ulike miljøer, særlig grupper innen kultur som ikke er så synlig. - For meg er frivillighet det å nå ut i praksis, sier hun.

 Dyp og grunnleggende ambisjon

For programsjef Henrik Sand Dagfinrud i Bodø2024 er samlingen på Jektefartsmuseet en milepæl. Han synes det er sterkt å kjenne på ildsjel-energien som raskt fyller rommet.

- Vi har en dyp og grunnleggende ambisjon om å skape engasjement innen kulturlivet som også skal kunne fortsette etter det store kulturåret, og her er dere viktige. Vi skal i gang med et samfunnsprosjekt som kan forandre liv, holdninger og det store kulturbegrepet, sier Dagfinrud.

For gjennom Bodø2024 skal det bygges et reisverk som varer. Alle stemmer skal med i ett program, alle med ett felles mål.

- Og skal vi lykkes, er vi helt avhengige av frivilligheten. Både som utøvere, administratorer, publikum og ambassadører. Vi skal legge grunnlaget for at det blir nok frivillige til kulturhovedstadsåret i 2024, men også sikre hardføre systemer som sikrer frivillige på lang sikt, sier programsjefen.

Godt oppmøte og sterkt engasjement er stikkord fra møtet mellom frivillige organisasjoner og Bodø2024. - Og skal vi lykkes, så er vi helt avhengig av frivilligheten, sier programsjef Henrik Sand Dagfinrud i Bodø2024.

 Alle skal med - men hvordan nå dem?

I søknaden til EU var det beskrevet hva som kjennetegner grupper man ønsker å nå ut til, men som det kanskje er vanskelig å få tak i.

- Det kan være personer med dårlig råd, da spesielt barnefamilier eller enslige forsørgere, studenter, innvandrere og personer på minsteytelser. Men også utenforskap, personer med nedsatt helse, både fysisk, aldersrelatert, rus og psykiatri, sier Hasvoll.

Hun nevner flere grupper det er viktig å få inn og legge til rette for. Som personer som ikke har så lett for å komme seg til arrangementer, enten fordi det mangler kollektivtilbud eller kanskje fysisk tilrettelegging.

- Det er mange innbyggere som ikke leser lokalavisa, ikke ser på eller lytter til kulturprogrammer i NRK, eller ikke bruker internett så mye. Mange er dårlige i norsk. Vi må finne andre måter å kommunisere med dem på om alle tilbudene i Bodø. Der er frivilligheten sentral, for det er frivillige som møter folk der de er. Det er gjerne de frivillige som treffer folk, har kontakt med dem og kan få med seg flest mulig, sier Hasvoll.

Hun forteller at det er gjort intervjuer med flere av disse gruppene.

- De er ikke primært ute etter flere tilbud eller å gå på flere arrangementer og konserter, men de ønsker å delta selv. Spesielt utlendinger, men også ungdom og eldre ønsker å bidra med egen kultur, ikke primært være kulturkonsumenter, forteller Hasvoll.

Et hav av mangfold og engasjement

Så er det tid for å fortelle; hvem man er og hva slags erfaringer hver enkelt har. Og det er ingen tvil - for hva folk engasjerer seg i, er det bare å ta av seg hatten for.

- Jeg er her i dag som representant for Parkenfestivalen fordi vi kan en del om å rekruttere og ikke minst beholde frivillige. Jeg er åpen for å lære av de andre her, men har også et ønske om å kunne bidra og løfte andre med våre erfaringer, sier Elisabeth Bergquist, en av to frivillighetskoordinatorer i Parkenfestivalen.

Hun mener de frivillige i Parkenfestivalen helt klart kan bidra frem mot Bodø2024 gjennom å gjøre andre oppmerksomme på en større dimensjon i arbeidet.

- Nøkkelen er å få folk inn, behandle dem med respekt og ikke minst følge dem opp utenom selve arrangementet. I Parkenfestivalen forsøker vi å få folk til å føle seg verdsatt og inkludert slik at de virkelig skjønner at deres bidrag har en reell verdi, sier Bergquist.

For Elisabeth Bergquist som kom til Jektefartsmuseet i regi av Parkenfestivalen handler engasjementet om å kunne bidra med erfaringer hun har gjort som frivillighetskoordinator i festivalregi over år. - Jeg har et ønske om å løfte andre gjennom våre erfaringer, sier hun.

Raushet og giverglede

Det som kjennetegner de frivillige som er innom Jektefartsmuseet er raushet, giverglede og ikke minst sterkt engasjement for folk og samfunnet de lever i. Rett og slett en gjeng JA-mennesker med stor kapasitet som ofte engasjerer seg i mange frivillighetsorganisasjoner med store nettverk.

- Frivillighet for meg handler om å gi noe uten å forvente noe tilbake. Det føles godt for en selv, men det er også godt å gjøre noe for andre sammen med andre, sier Cecilie Haugseth, kultur- og frivillighetskoordinator ved Tusenhjemmet Kultur og Kunnskapssenter.

Hun forteller om den siste uka i ferien, da hun egentlig ikke hadde andre planer.

- Da meldte jeg meg som frivillig for Musikkfestuka. Det handler også om at slike verv gir energi. Som opplevelsene på Tusenhjemmet, møtene mellom mennesker som faktisk bidrar til å holde de eldre i live gjennom livskvalitet. Det er så rørende. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til enda mer frivillighet, sier Haugseth.  

Og for Bodø2024 mener Haugseth at det nå er viktig å samle troppene for at ting skal skje og fungere.

- Selv om frivillighet faktisk er gratis arbeidskraft, så er det mye organisering som skal til. Vi har tiden og veien, men i møte med denne gjengen her, så blir jeg rent optimistisk, sier hun.

Cecilie Haugseth er optimistisk for veien videre, etter møtet med de andre frivillige organisasjonen og Bodø2024.

 Gleden av å gi

For Øyvind Johan Olsen handler frivillighet om å skape møteplasser og samarbeid. Noe han tror blir veldig viktig mot Bodø2024.

- For meg er gleden av å gi og gjøre noe som er bra for andre, en stor drivkraft. Selv har jeg startet Ungt Kulturforum, et prosjekt nettopp for å skape møteplasser og få i gang samarbeid mellom ungdommer som driver med kultur og ungdomsorganisasjoner. Alt med tanke på Bodø2024, sier 18-åringen.

Han kjenner ingen bedre følelse enn en fullspekket sal med folk som har det bra sammen.

- Det er slikt som gjør det utrolig artig å arrangere både konserter og festivaler. Samle folk for opplevelser, sier han.

For når folk samles oppstår det synergier.

- Jeg tror vi som er her i dag utfyller hverandre, og jeg har veldig tro på at vi skal få til mye spennende. Vi kommer til å treffe bredt, og de fleste vil få muligheten til å bli involvert på ett eller annet vis, sier Olsen.

For Øyvind Johan Olsen handler frivillighet om å skape møteplasser og samarbeid. Han har startet Ungt Kulturforum med tanke på å skape møteplasser for ungdommer innen kulturverdenen. - Vi skal få til mye spennende, sier han - her sammen med primus frivillighetsmotor Kirsten Springer Hasvoll.

Gode ideer og spennende tanker

Etter gruppearbeid med spørsmål om hva den enkeltes organisasjon kunne tenke seg å bidra med frem mot Bodø2024 og hvordan få med flest mulig, kom det mange gode ideer og spennende tanker frem.

- Det er stor enighet om å ha hovedfokus på det de forskjellige aktørene allerede er veldig gode på, sikre arbeid som allerede er i gang i årene som kommer. Men også ha fokus mot Europa. I tillegg er det enighet om å vise fram andre kulturer og starte samarbeid med nye aktører på tvers, for eksempel mellom film og folkedans. Altså mye mer samarbeid mellom organisasjonene, forteller Hasvoll.

Enten det handler om rekruttering av frivillige, kompetanseutvikling, eller informasjonsdeling for eksempel.

- Så er det interessant å samle aldersgrupper på ulike nivåer, løfte matkulturen, bruke frivillighetens år for det det er verdt, for å nevne noe, sier hun.

Og helt konkret kom det fram mye som folk hadde lyst til å gjøre - litt av grunnbjelken i frivillighet.

Mange prosjekter er i gang allerede, hvor frivilligheten spiller en viktig rolle.

Blant disse er re-åpning av Nordlandsruta med kulturinnslag, Kystens landsstevne i 2024, Querinis reise på Røst, Sagaspill i Steigen, Generasjonsfestival og pensjonistrevy, «Fra Jonsok til Olsok» i Indre Salten, Fargespill i åtte byer i Nord-Norge, nyttevekstdager, soppdager, yogafestival, og mye annet. I tillegg skal man fremme samisk kultur, promotere inkludering gjennom matproduksjon og ikke minst la innvandrere få vise fram det de har.

Og Bodø2024 håper det kan bli enda flere prosjekter som bygger på frivillighet i årene som kommer.

- Ilden er tent, frivilligheten mot Bodø2024 er i gang, smiler Hasvoll.

Mange prosjekter er allerede i gang og vil sette fart framover. Deriblant re-åpning av Nordlandsruta med kulturinnslag, Kystens landsstevne i 2024, Querinis reise på Røst, Sagaspill i Steigen, Generasjonsfestival og pensjonistrevy, «Fra Jonsok til Olsok i Indre Salten, «My European story» med dans i gatene åpent for alle og Fargespill i åtte byer i Nord-Norge.