Ut av mørket - inn i lyset: – Jeg var fanget i sorgen, men takket være Bodø Industri og Busch-Sørensen har jeg en jobb som fyller hverdagen og livet med mening og glede, sier Gro -Anita Olsen.

– Jeg måtte lære meg
å gi slipp på sorgen

Skrevet for Bodø Industri

Hun mistet en datter, kjempet mot hjerteinfarkt og alvorlige sykdommer. Nå smiler endelig livet til Gro-Anita Olsen (46)

April 2001:

Mens nyfødte Kaija kjempet for livet mot en livsfarlig blodforgiftning, lå storesøster Sølvy (11) for døden.

– Situasjonen var like hjerteskjærende som den var absurd. Skulle jeg miste begge døtrene mine?

Saken fortsetter under bildet.

Brutal start: Gro-Anita Olsen fikk en brutalt møte med voksenlivet, da hun som 19-åring ble mamma til multihandikappede Sølvy.

 Et liv i motbakke

Gro-Anita har levd et liv i bratt motbakke. Det begynte da hun ble mamma som 19-åring:

– Sølvy var multihandikappet. Blind, uten språk, vannhode, cerebral parese og alvorlig epilepsi. Hun kunne brått få svært sterke anfall som var livstruende.

Bare noen måneder etter fødselen skiller hun og barnefaren lag og Gro-Anita får eneansvaret for lille Sølvy. Hun må ha kontinuerlig tilsyn.

Saken fortsetter under bildet.

Uforfalsket livsglede: Gro-Anita koste seg mye sammen med Sølvy, selv om hun slet med tunge handikapp.

– Ga alt jeg hadde

– Det var brutalt, men det var datteren min. Jeg ville gi henne all den kjærligheten og omsorgen jeg kunne. Og vi hadde mye gøy sammen, selv om hun ikke kunne kommunisere på vanlig måte.

Innerst inne visste Gro-Anita at hun bare hadde Sølvy til låns, men konsentrerte seg om å skape en så harmonisk hverdag som mulig. Sorgen og fortvilelsen ble parkert langt bak i hodet.

Saken fortsetter under bildet.

Dramatisk fødsel: Lille Kaija måtte hentes ut med hastekeisersnitt og ble lagt rett i kuvøse.

I 2000 blir Gro-Anita gravid på nytt. Også denne gangen under dramatiske omstendigheter. Fire uker før termin gikk alarmen. Lille Kaija viste nesten ikke livstegn. Dermed bar det rett inn på operasjonssalen og hastekeisersnitt.

Kjempet for livet

Det er på dette tidspunktet at Sølvy, den eldste datteren, blir akutt syk.

Saken fortsetter under bildet.

Organsvikt: 11 år gammel ble Sølvy rammet av en omfattende organsvikt og ble sendt til UNN i Tromsø.

En omfattende organsvikt gjør at den hardt belastede kroppen ikke orker mer. Hun blir sendt til Universitetssykehuset i Tromsø. Og mens Gro-Anita våker over henne der, kommer skrekkbeskjeden om at lille Kaija plutselig er rammet av en livstruende blodforgiftning.

Men Kaija er en kriger og slår tilbake mot forgiftningen. Hun blir friskmeldt. Men for Sølvy ser det dårlig ut. Hun blir sendt tilbake til Bodø, hvor Gro-Anita våker over de to døtrene sine døgnet rundt. Det hele topper seg 29. april 2001 - 20 dager etter at Kaija så dagens lys. 

– Sølvy blir bare dårligere og dårligere, det står om timer. Jeg får lov til å ta med Kaija opp til henne for å sikre meg et siste bilde av de to sammen. Minutter etterpå sovner Sølvy inn.

Saken fortsetter under bildet.

Det siste bildet: Her er Gro-Anita sammen med døtrene sine, Kaija og Sølvy. Rett etter at dette bildet et tatt, sovner Sølvy inn.

Lammende sorg

For Gro-Anita kommer det nå en ny hverdag.  En hverdag hvor hun også trenger en jobb. Hun setter seg på skolebenken for å studere til hjelpepleier, men etter to år møter hun veggen og blir sykemeldt.

– Jeg hadde fortrengt sorgen så lenge Sølvy levde. Nå kom den med full og lammende styrke.

Saken fortsetter under bildet.

Hjulpet på beina igjen: Avdelingsleder Bente Johansen har hatt mange og lange samtaler med Gro-Anita underveis i den lange prosessen med å skaffe henne en jobb.

Reddet av Bodø Industri

Men da det så som mørkest ut fikk hun, via NAV, kontakt med Bodø Industri og avdelingsleder Bente Johansen. Det skulle vise seg å bli redningen.

– De hjalp meg med å gi slipp på sorgen, sier Gro-Anita.

For rådgiver Bente Johansen var det maktpåliggende å forberede Gro-Anita på de kravene arbeidslivet ville stille:

– Det handlet om alt fra fremmøte, organisering og kompetanse.

En utstrakt hånd

Og det var her Gro-Anita fikk en ustrakt hånd fra en av Bodø Industris mange samarbeidsbedrifter, Busch-Sørensen Rengjøringsbyrå.

Skryt fra sjefen: Daglig leder hos Busch-Sørensen Rengjøringsbyrå, Andre Busch, er imponert over innsatsen til Gro-Anita. – Vi gir gjerne et tilbud til de som sliter med et hull i CV’en, sier han.

 – Vi har stor tro på å gi folk en ekstra sjanse, sier daglig leder Andre Busch 

– Om de har et hull i CV’en, så betyr ikke det at de ikke kan gjøre en fremragende jobb.

Saken fortsetter under bildet.

Topp arbeidsmiljø: Gro-Anita Olsen og personalansvarlig hos Busch-Sørensen, Gunn Capon, har funnet tonen og latteren sitter alltid løst. 

– Innsatsen til Gro-Anita har vært formidabel og jeg er kjempeimponert over det pågangsmotet hun utviser, sier personalansvarlig hos Busch-Sørensen, Gunn Capon.

Et mot som blir enda mer beundringsverdig når man vet at Gro-Anita, etter at hun fikk fast jobb, ble rammet av en alvorlig tarmsykdom, hjerteinfarkt og en smertefull ryggskade.

– Jeg tenkte, skal det ingen ende ta? Hvorfor skal alt dette skje med meg?

En vilje av stål

I dag har Gro-Anita hatt fast jobb i seks år og kunne ikke hatt det bedre. Med en vilje av stål har hun kjempet seg gjennom alt av psykisk og fysisk motgang.

Saken fortsetter under bildet.

Arbeidet betyr alt:  – Jeg er stolt over å få lov til å jobbe hos Busch-Sørensen og det har gitt livet en helt annen mening, sier Gro-Anita Olsen.  

– Jeg gleder meg virkelig til å få lov til å gå på jobb hver dag. Og på jobb skal jeg, koste hva det koste vil.

For, som hun sier:

– Nå er lyden av vekkerklokka lyden av lykke.