LIVET SMILER IGJEN: – Jeg burde ha bedt om hjelp tidligere, men jeg ville ikke blottlegge min egen fortvilelse. Men nå er livet tilbake på rett spor, sier Nina Ihle Hadland.

Nina fant veien ut av mørket

Skrevet for Bodø Industri
05.09.2019 22:32

Nina ble lege for å bistå andre, men det hjalp lite da hun selv møtte veggen.

– Plutselig sa det bare stopp. Jeg hadde kjent på at det begynte å gå litt tungt, i neste sekund var jeg 100 prosent sykemeldt.

 Nina Ihle Hadland (35) vet alt om hvordan det er å være fysisk syk. Store deler av barndommen ble tilbragt på sykehus, med flere omfattende operasjoner. Det kunne fort ha ført til akutt sykehusskrekk, men for Nina fikk det en motsatt effekt:

VILLE BLI LEGE

– Jeg likte meg på sykehuset. Jeg var en av dem som syntes at blodprøver var kult og sprøyter spennende.

Saken fortsetter under bildet.

HEKTET PÅ SYKEHUS: Som barn var Nina Ihle Hadland mye på sykehus. Det ga henne lyst til å bli lege. – Det er veldig givende å få lov til å hjelpe andre.

Så da hun flere år senere skulle velge en karriere, var lege et logisk valg. Nina var ferdig utdannet i 2010 og fikk jobb i Sandnes utenfor Stavanger som fastlegevikar. En jobb med høyt press og en uforutsigbar fremtid.

Så kom den unike muligheten. Via en kollegas blogg ble hun oppmerksom på at det sto ledig en fastlegestilling i Gildeskål. En stilling med fast lønn, noe som tilhører sjeldenhetene.

DEPRESJONEN

– Jeg var singel og tenkte at Nord-Norge var en spennende utfordring.

 April i fjor var hun på plass. Men gradvis ble ting tyngre og depresjonsfølelsen ble sterkere.

 – Alt raste sammen. Nå har jeg alltid vært litt slik at jeg ikke ser skogen for bare trær - sånn privat. Men dette ble mer og mer håpløst.

Saken fortsetter under bildet.

TUNG TID: – Jeg ville så gjerne gå på jobb, men jeg klarte det ikke. Alt virket mørkt, sier Nina Ihle Hadland.

Som lege hadde hun møtte flere pasienter med de samme symptomene og den samme fortvilelsen. Men det gjorde ikke saken bedre, snarere tvert imot:

– Jeg er en ekstremt dårlig pasient, for å si det sånn.

MÅTTE BE OM HJELP

Dermed bar det inn i mørketid og vinter med en blytung depresjon som nærmeste følgesvenn. Hun ville så gjerne gå på jobb, men klarte det ikke.

– Jeg burde selvfølgelig ha bedt om hjelp tidligere, men det å be om hjelp gjør deg veldig sårbar. Det siste jeg ville var å blottlegge min egen fortvilelse.

Men til slutt fikk hun nok. Hun kom i kontakt med en hjelpsom fastlege i Bodø, fikk bistand fra en psykolog og fikk etablert en dialog med NAV. Og neste skritt var Bodø Industri som kom på banen med et tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.

– For å være helt ærlig, dette hadde jeg liten tro på. På den andre siden, det kunne umulig bli verre, sier Nina.

Saken fortsetter under bildet.

GODE SAMTALER: I samarbeid med veileder Tom Erik Pedersen på Bodø Industri fikk Nina Ihle Hadland lagt opp et treningsprogram som fikk henne på beina igjen. – Samtalene med Tom Erik var også svært viktige, sier hun.

RASK BEDRING

Dermed var det klart for et åtte uker langt treningsprogram i regi av veileder Tom Erik Pedersen. Resultatene kom fort. Og med en felles interesse for ”Games of Thrones” hadde de også noe å prate om, sånn helt i starten.

– Jeg kjente jo at humøret steg i takt med at formen ble bedre, sier Nina.

Så lært hun seg også å bruke sinne og irritasjon som en ekstra motivator under treningsøktene, slik at innsatsen ble enda mer intens.

ET NYTT LIV

Parallelt med treningen fikk Nina veiledning innen kosthold, søvn og en bedre organisering av hverdagen. Vekten gikk ned og formen ble stadig bedre.

– Jeg er en person som har skydd rutiner, handlet på impuls og kost meg i sofaen med Netflix. Men igjen, endringene skapte et bedre liv.

– Jeg burde selvfølgelig ha bedt om hjelp tidligere, men det å be om hjelp gjør deg veldig sårbar. Det siste jeg ville var å blottlegge min egen fortvilelse.

Hun gikk fra 100 prosent sykemeldt til 20 prosents stilling i det treningsprogrammet startet. Ved utgangen var hun tilbake i 60 prosents stilling. Og i løpet av kort tid skal hun være fullt og helt tilbake på jobb.

 – Ja, jeg var skeptisk da vi begynte, men du verden, dette har virkelig fungert, sier Nina.

Tom Erik, på sin side, er imponert over innsatsviljen til Nina:

– Hun er av den typen som blir skuffet over fremgangen når den ikke blir så stor som hun hadde sett for seg. Hun legger lista høyt.

Saken fortsetter under bildet.

FULL FART: Etter noen tunge måneder er Nina Ihle Hadland på full fart tilbake. – Og nå kjenner jeg også at formen er betydelig bedre.

EN BEDRE KOLLEGA

Og hva har Nina lært av det som skjedde:

– At jeg må bli flinkere til å sette grenser, ikke blir overmannet av ”flink pike-syndromet”. Så har jeg lært at det går an å be om hjelp uten å føle seg farlig sårbar. Skulle jeg ha en litt dårlig dag, så kan jeg fortelle omgivelsene om at det ikke har noe med dem å gjøre. Bare det utgjør en viktig forskjell.

 – Jeg har rett og slett blitt en bedre kollega.