Økning i forbruksgjelden for andre måned på rad

Den samlede usikrede forbruksgjelden i Norge gikk opp med 1,5 MRD fra 148,6 MRD til 150,1 MRD i mars. Det betyr at den usikrede forbruksgjelden øker for andre måned på rad.


Det skriver Gjeldsregisteret.no.

Veksten kommer i forbindelse med den ikke-forfalte kredittkortgjelden, denne vokser med 9,8%, fra 20,8 til 22,9 MRD. Forbruket har altså økt betydelig etter at pandemi-tiltakene ble fjernet tilbake i februar.  

Dersom vi drar en sammenligning med mars i fjor, kan vi se at kredittkortgjelden har vokst med 20,9% på bare et år.

Det har imidlertid naturlige forklaringer, ifølge daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

– Økningen i forbruket gjenspeiler at uteliv, reiser og shopping har tatt seg opp igjen etter 2 år med hel og delvis nedstenging. Dette er et godt tegn for denne delen av næringslivet, som har slitt mye i perioden. Det ser foreløpig ikke ut til at den nye krisesituasjonen med krig i Ukraina virker dempende på forbruket, men dette kan endre seg, sier han.

I følge Beste Kredittkort, så bør man for all del ikke bruke et kredittkort med mindre man vet at man kan betale det ned. Å betale for mobilabonnement, strøm, og andre faste kostnader er en smart ting å gjøre med kredittkort som gir deg bonuser.

 

Positive tall for den rentebærende forbruksgjelden.

Ser man bort fra juli 2021 har nordmenns rentebærende forbruksgjeld falt ganske mye det siste året. Dette er gjeld som for det meste utgjøres av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån.

Bare fra februar til mars var det en nedgang på 0,5% fra 127,8 MRD til 127,2 MRD. Her har forbruksgjelden blitt redusert med hele 7,0 MRD siden mars i fjor.

Årrestad sier at det er positive tider for den samlede rentebærende/forfalte forbruksgjelden, til tross for at man ser en økning i forbruket.

– Det betyr at nedbetaling av forbruksgjeld fortsatt er høyt prioritert i befolkningen. Vi ser imidlertid at forbrukslån isolert sett vokser noe, og siste måned fra 69,1 til 69,3 MRD. Det kan skyldes at flere ser redusert økonomisk risiko ved å ta opp lån, men det kan også være en indikasjon på at flere tyr til forbrukslån for å dekke kostnader til husholdningene, eksempelvis økte kostnader til energi og renter. Med tanke på forventet prisvekst på mat- og andre husholdningsvarer er det viktig å følge med på denne utviklingen, sier han.