Siden 2011 er dette en økning på mer enn 100.000 kroner. For ti år siden lå nemlig gjennomsnittslånet på 246.000 kroner. Det skriver Lånekassen i en pressemelding.

Lånekassen har i overkant av 1,2 millioner kunder i dag. Her betaler 750.000 tidligere studenter ned på studielånet.

I pressemeldinger presiserer administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist at det finnes flere grunner til økt studiegjeld.

– Den generelle prisveksten er noe av forklaringen. Økningen kan også forklares med at det fra 2017 til 2020 var en gradvis utvidelse fra 10 til 11 måneder studiestøtte, sier Rosenkvist.

Også flere nye ordninger i Lånekassen kan ha bidratt til økningen, blant annet tilleggslån til studenter som er over 30 år og koronalån de siste årene, som følger av pandemien.

– Vi har blant annet fått på plass et tilleggslån til studenter over 30 år, noe som gjør det lettere å studere også for voksne med flere økonomiske forpliktelser. De siste to årene har det dessuten vært mulig å søke et ekstraordinært koronalån på 26 000 kroner. Dette er viktige ordninger som er med på å gjøre utdanning mulig, men det fører også til at den totale gjelden øker, sier Rosenkvist.

STUDIEGJELDEN ER HØYERE UTENFOR NORGES LANDEGRENSER

De siste årene har studier i utlandet økt i popularitet for norske studenter, men de som velger å studere utenlands må imidlertid belage seg på høyere studielån i snitt. Den største årsaken til dette skyldes at mange utenlandsstudenter må betale skolepenger.

I 2017 fikk nemlig studenter i utlandet mulighet til å låne inntil 100.000 kroner ekstra for å dekke skolepenger.

– Dette bidrar til at utenlandsstudentenes gjeld øker. Nivået på skolepenger ved læresteder i utlandet og valutakursendringer kan også påvirke den totale gjelden for utenlandsstudenter, sier Rosenkvist.

Dersom man sammenligner gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning i Norge og tilsvarende utdanning for utenlandsstudenter for 2020, ser man at gjennomsnittsgjelden for studenter i Norge var på 355.000 kroner, mens de som studerte utenlands hadde en gjeld på 641.000 kroner i snitt.

Ti år før hadde studenter i Norge en gjennomsnittsgjeld på 227.000 kroner, mens studenter i utlandet hadde 406.000 kroner.

FORBRUKSLÅN BLE LØSNINGEN FOR NOEN UNDER PANDEMIEN

Stian Skjelbred i Lånepenger.no forteller om studenter som tok opp usikrede lån under Corona.

– I pandemiårene så vi tilfeller av studenter som ønsket å søke på lån for å dekke utgiftene som studentlånet ikke strakk til. Ofte skyltes dette at mange ikke kunne jobbe når arbeidsplasser ble nedstengt, forteller Skjelbred.

DRASTISK ØKNING AV STUDIEGJELD DE SISTE ÅRENE

Så fort man ikke får støtte til fulltidsutdanning fra Lånekassen, må den tidligere eleven starte å betale ned studielånet. Dette gjaldt 100.000 kunder i fjor, hvorav 900 kunder hadde mer enn 1 million i gjeld etter endt utdanning.

Til sammenligning var det bare én kunde som hadde mer enn 1 million i gjeld ti år tilbake.