For det har alltid handlet om bokstaven S. S for Sulitjelma. S for Samfunnsansvar. S for samhold. S for solidaritet. S for Samvirkelag. S for sosial bærekraft.
Coop Nordland har alltid vært i endring - kraftig endring. De ti siste årene er et strålende eksempel på dette. De ti siste årene er et bevis på hva som kan skje når man bare vil det nok.
Saken fortsetter under bildet.
TREDOBLET OMSETNING
Under ledelse av Lars Arve Jakobsen har konsernet tredoblet omsetningen fra én til tre milliarder kroner.
1. januar 2011 ble det gjennomført en fusjon med Coop Fauske. Da hadde konsernet 55 butikker og en omsetning på én milliard kroner. Og 2011 blir på mange måter et år som skal stake ut den videre kursen. Totalt ble det investert for rundt 214 millioner kroner og seks nye butikker ble åpnet.
Utbyggingen av City Nord var den største investeringen som var foretatt i bedriftens historie. 10. november 2015 ble et av Norges største og mest moderne kjøpesenter åpnet. Omsetningen var på 1,3 milliarder kroner.
VIKTIGE FUSJONER
Seks år senere, i 2017, var gasspedalen tråkket i bånn. Dette ble året hvor Coop Nordland fusjonerte med tre andre samvirkelag. Coop Beiarn & Misvær, Coop Steigen og Coop Sør-Helgeland ble med fra 1. januar 2018.
Dermed var man oppe i 85 butikker, 1.100 medarbeidere, 58.000 eiere og en netto omsetning på rundt 2,3 milliarder kroner.
Saken fortsetter under bildet.
2017 ble også året hvor man fikk historiens beste resultat, på 82 millioner kroner. Noe som var betydelig over budsjett. I 2019 omsatte Coop Nordland varer for over 2,5 milliarder kroner. I løpet av tolv måneder ble det også åpnet seks dagligvarebutikker og fem faghandelsbutikker. Årsresultatet i morselskapet ble 98 millioner kroner og 118 millioner kroner i konsernet. Igjen – historisk gode tall.
Hvilket bringer oss frem til i dag. 22. og 23. mars i 2022 ble det vedtatt fusjon mellom Coop Nordland og Coop Korgen.
Saken fortsetter under bildet.
DET STORE ANSVARET
Det betyr et selskap som vil få en netto-omsetning på rundt 3,15 milliarder kroner, ha 87 butikker, 80.000 medeiere og 1.350 medarbeidere.
– Dette er tall som forplikter. Det er en størrelse som fører til et stort ansvar, sier administrerende direktør Lars Arve Jakobsen.
Et ansvar som Coop Nordland blant annet tar ved å bygge nye butikker på små plasser. De satser der andre tviler og nøler. For hvis man har skapt et forbrukersamvirke, så må man også ha butikker der folk bor.
Saken fortsetter under bildet.
DEN BLODIGE STARTEN
Men hvor var det alt begynte. Jo, i Sulitjelma - ved århundre- skiftet. Hvor begrepet samhold tvang seg frem i et samfunn hvor gruvearbeiderne i praksis var slaver. De kalte det Lapplands helvete. Et svensk storkonsern høstet enorme fortjenester fra de nordnorske fjellene. Og de som skapte verdiene? De som hver dag risikerte liv og helse? De ble bare ofret.
En sentral forutsetning for forbrukersamvirkets fremvekst, var industriens behov for mat. Det fantes en rekke stein- og malmbrudd i Salten. Øverst tronet kobberverket i Sulitjelma. Og her hadde det for alvor begynt å ulme etter år med slavedrift.
De ansatte var fullstendig prisgitt gruveselskapet. Folk jobbet år ut og år inn, kun for å se at gjelden til selskapets butikk økte og økte. All handel foregikk på bok. Det var ikke rent få som opplevde at de – etter å ha ventet i timevis på å bli ekspedert – fikk beskjed av handelsbetjenten om at det allerede var levert ut for mange varer.
Saken fortsetter under bildet
DE SKAPTE SAMVIRKELAGET
Men det kommer en tid hvor nok er nok. Arbeiderne gjorde opprør. De nektet å forholde seg til en butikk - eid av konsernet. De nektet å forholde seg til en butikk som flådde fattige arbeidsfolk. De skapte sin egen butikk: Samvirkelaget.
I Bodø åpnet Bodø Kooperative Handel dørene torsdag 6. juli 1916. I årene som fulgte kom det stadig flere butikker.
Da Bodø ble bombet under andre verdenskrig fikk man nok et bevis på styrken i forbrukersamvirket. I løpet av noen få dager ble det ordnet provisoriske lokaler og det ble jobbet natt og dag for å skaffe til veie varer.
Under krigen ble det jobbet med planer for en ny butikk og et nytt bygg. Det sto ferdig i desember 1948. En fremsynt ledelse hadde også sørget for at denne ble den første butikken utenfor Oslo som hadde selvbetjening.
Saken fortsetter under bildet.
Så skjedde ting raskt. Rønvik fikk sitt eget samvirkelag og det dukket opp en rekke filialer rundt om i Bodø i årene som kom.
FRA SAMBO TIL COOP NORDLAND
Og med ett er ordet Sambo (Samvirkelaget Bodø) blitt dagligtale. En plastpose du fikk på butikken het en Sambo- pose. Men i en bedrift i konstant utvikling ble det etter hvert behov for å finne et navn som beskrev at man økte den geografiske rekkevidden.
Da årsmøtene i Coop Fauske SA og Coop Sambo SA vedtok å fusjonere virksomhetene, ble man enige om at det nye navnet skulle bli Coop Nordland. Dette skjedde etter grundige utredninger som var blitt behandlet av styrene i begge virksomhetene.
En annen rød tråd som har fulgt Coop Nordland fra Sulis og frem til i dag er et annet ord som begynner på S: Samfunnsansvaret.
PÅ LAG MED ILDSJELENE
For er det noen Coop Nordland heier på, så er det ildsjelene. De som er limet i lokalsamfunnet. De som tar initiativet, som roper ut: – Kom igjen da! Bli med her!
De som vet at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Du finner dem over alt. Sent og tidlig. Året rundt. På en frossen grusbane en gråblek novemberkveld. I hallen en søndag formiddag. I soveposen på et hardt klasseomsgulv ei turneringshelg. Bak rattet på vei til og fra utallige treninger, øvelser og kamper. De står bak vaffeljernet, i pølseboden, ved sementblanderen, i garderobene og bak scenen. Egentlig alltid bak scenen.
Saken fortsetter under bildet.
Den usynlige arméen som bemanner frivillighetens skytter- graver. Slik overlever idrettslaget, musikkorpset – ja, alt av aktivitet for barn og unge.
DET GRØNNE SKIFTET
Og dette har Coop Nordland alltid støttet. Det handler om å gi noe tilbake. Vise at Coop Nordland er mer enn nær- butikken din, de er også en integrert del av nærmiljøet. Et fellesskap som vil være med på å skape bolyst.
For nå kommer det grønne skiftet og der skal Coop Nord- land være en spydspiss. Det handler om den evige balansen mellom arven fra Sulis og en konkurransedyktig bedrift som skaper sikre og inkluderende arbeidsplasser.
Sirkelen er sluttet, men det er nå det begynner. Arbeidet med å stake ut kursen inn i fremtiden. Da handler det for Coop Nordland kun om én ting: Lokal verdiskaping basert på bærekraftige verdier.