SOM EN STOR FAMILIE: Mannskapet hos Dahl Fiskeri er tett sammensveiset og føler seg som en stor familie. Fra venstre stuert Einar Olsen, førstemaskinist Ernst Reffhaug, stuert Asgeir Høgset, stuert og faglig leder Frode Rønninghaug, maskinsjef Bjørn Egil Mikkelsen og administrerende direktør Richard Larsen.

Verdens beste
arbeidsplass

Spenningen i jakten på neste fangst, topp moderne fartøy og gode betingelser gjør at sjøfolkene i Dahl Fiskeri AS ikke kunne drømme om å finne seg en annen jobb.


– Jeg har vært her siden 1992 og det sier vel det meste, sier førstemaskinist Ernst Reffhaug (51).

En rask tur ned i maskinrommet på M/S «Kvannøy» kan da også avdekke at det er like rent her som det er mi byssa. Den store stoltheten har en hovedmotor som leverer 5.000 hk.

Saken fortsetter under bildet.

FORNØYD VETERAN: Førstemaskinist Ernst Reffhaug har vært i selskapet siden 1992: – Miljøet her er rett og slett suverent.

ENESTÅENDE MILJØ

– Miljøet om bord er helt enestående. Det er jo heller ingen som slutter, vi blir som en tett sammensveiset familie, sier Reffhaug.

Den 80 meter lange og 15,5 meter brede ring- notsnurperen ble bygget i 2015 har og alt som kan tenkes av topp moderne utstyr. Mannskapet har egne lugarer, treningsrom og TV-stue. Alt er lagt til rette for at de skal trives når de er ute på fiske.


STORE OMRÅDER
Dahl Fiskeri AS har i tillegg ringnotsnurperen M/S «Senior». Båtene fisker med not og trål i norsk og utenlandsk farvann, fra Barentshavet i nord til Skagerak i sør, i tillegg til Island og langt til havs, vest for Irland. 

Saken fortsetter under bildet.

GRØNN FREMTID: Dahl Fiskeri har sterkt fokus på sild og makrell, som er to av artene som er mest skånsomme mot miljøet. – Dette viser at pelagisk fisk er det mest miljøvennlige proteinet du kan få, sier Richard Larsen.

– Vi fisker sild, makrell og lodde, og i tillegg har vi to kolmule-konsesjoner, sier administrerende direktør Richard Larsen.

MILJØVINNERNE
Det er også fisk som er skånsom mot miljøet. For det første er sjømat mer klimavennlig enn kjøttproduksjon og det er pelagisk fisk - sild og makrell - som kommer aller best ut.


Av de totale klimagassutslippene forårsaket av norsk sjømatnæring, er det laks og ørret som står den største andelen - med 41,4 prosent, ifølge tall fra Sintef. Sild og makrell står bare for 4,1 prosent.

– Dette viser at pelagisk fisk er det mest miljøvennlige proteinet du kan få, sier Richard Larsen.


FLINKE OG ERFARNE FOLK
Han er svært fornøyd med at de har sikret seg flinke og erfarne folk om bord i båtene. Så er det også slik at jobber på et ringnotfartøy er svært ettertraktede. Søker de etter en styrmann, får de over 100 kvalifiserte søkere.

Saken fortsetter under bildet.

SKATTEN VED REGNBUENS ENDE: Mye kan tyde på at fangsten ble store denne dagen, da MS «Kvannøy» seilte inn i regnbuen.

Mye av dette skyldes den litt unike arbeidsformen. I løpet av et år er mannskapet ute på havet i ca 100- 130 dager. En typisk tur ligger på mellom 4-6 dager, men det kan også gå over to uker i de fjerneste fiskeriene. 

Dette fordi båtene har fersk fisk i tankene og må få denne levert til mottakene på land. Det skal også sies at rederiet er opptatt av at mannskapet skal ha det bra, og når alle eierne er aktive i den daglige driften blir det en nærhet helt fra messa til styrerommet.

Saken fortsetter under bildet.

DET BESTE VELFERDSGODET: – God og næringsrik mat er spesielt viktig om bord i en båt. Det er kanskje det viktigste velferdsgodet, mener faglig leder Frode Rønninghaug.

UTEN MAT OG DRIKKE …
Denne dagen er det samling for stuertene i Dahl Fiskeri, under oppsyn av faglig leder Frode Rønninghaug (45). Han startet karrieren 15 år gammel som byssegutt på Hurtigruten. Resten av livet har han stort sett tilbrakt bak grytene - ute på havet.

– God og næringsrik mat er spesielt viktig om bord i en båt. Det er kanskje det viktigste velferdsgodet, mener Rønninghaug.

Men hva er det så mannskapet helst vil spise. Man skulle kanskje tro at de ville ha alt annet enn fisk, men det er nettopp det som står øverst på ønskelista. Alt fra lettsaltet torsk og grillet tørrfisk til nystekte fiskekaker og seibiff med løk. Derfor blir det nesten sånn at stuerten må «tvinge» mannskapet til å akseptere en ribbe-middag i ny og ne.

– Og så må vi lage suppe, det er det lange tradisjoner for, sier stuert Einar Olsen.Han begynte som fisker, men de sju siste årene har han jobbet i byssa.

– En god turnusordning, god lønn og så er det dette med en kriblende spenning når vi jakter på neste fangst. Hva får vi inn?

Saken fortsetter under bildet.

TO RINGNOTSNURPERE: Dahl Fiskeri AS har to, fullstrukturerte ringnotsnurpere, M/S «Kvannøy» og M/S «Senior».

ET MEGET GODT ÅR
For Dahl Fiskeri vil 2022 bli et bra år, med gode kvoter og akseptable priser. Det er ikke slik hvert år, og fjoråret ga betydelig lavere inntekter, selv om regnskapet kan se annerledes ut.

– I fjor hadde vi et salg av en konsesjon som egentlig var en del av et større oppkjøp i 2020, og derfor ble resultatet ekstraordinært. Selve fiskeriet ga et lite pluss, men prisene vi fikk for fisken var en god del lavere i fjor. 2022 blir et godt år for rederiet, og vi snakker omsetningsrekord samtidig som drivstoffprisen gjør sitt for å øke kostnadene. Bunkersprisen inklusive avgifter er opp ca. 60 prosent fra 2021 og det sier seg selv at dette er en stor innsatsfaktor i fiskeriene, men vi skal ikke klage. Året har vært godt over forventning totalt sett.Fremtiden i fiskeri byr alltid på usikkerhet, men i Dahl Fiskeri er en positiv.

FOKUS PÅ DRIFT

– Vi har gjort store investeringer i båt og kvotesett og skal nå ha fokus på drift i en periode der vi venter på viktige avklaringer for hele næringen. Blant annet skal den delen av kvotesettet som er strukturert refordeles, de første i 2027 og her er det enda ikke besluttet hvordan det skal foregå.

– Selv om det uten tvil foreligger en politisk risiko har Norge heldigvis et velfungerende reguleringssystem med tanke på en bærekraftig forvaltning av bestandene i havet, sier Larsen.

Som samtidig har registrert at det nesten aldri har vært så mye hval der ute som nå. Noe som henger sammen med at hvalfangsten er kraftig redusert de siste tiårene.

— Dette er dyr vi må ta hensyn til, for de skjønner jo at en not full av fisk er et gedigent matfat. En stor hval kan gå rett gjennom nota, så det er dårlig nytt hvis det skjer.

For å vise styrkeforholdet så tar norske fiskere opp 2,5 millioner tonn fisk i året. Ifølge SINTEF forsyner sjøpattedyrene i samme område seg med 25 millioner tonn fisk.