Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribenten sin holdning. 

Julehøytiden er en høytid der mange går å kjenner på ensomhet. Noen fordi de ikke har noen å feire jul med, mens andre er kanskje ensomme fordi når julestresset har senket seg og romjulen ankommer, blir det stille. 

Romjulen blir heller ikke bedre av avlyste aktiviteter og et begrenset tilbud til uteliv. 

Gjennom denne kommentaren ønsker jeg å komme med en klar oppfordring til både hvordan man kan lindre ensomheten og hvordan man kan bidra til å lindre andre sin ensomhet.

Oppfordringen min er slik som i TV-programmet «Vil du bli millionær»: Ring en venn. 

Mange sitter alene nå denne romjulen og kjenner på ensomheten. Denne gangen har man heller ikke alternativet å spille fotballturnering, gå på konsert, eller å gå på byen for å treffe venner og få seg nye bekjentskaper. 

Selv om det er helt klart nødvendig med restriksjoner, og en kunne kanskje argumentert for enda strengere restriksjoner, så er dette noe som samtidig bidrar til å styrke ensomheten. 

Ved å ringe en venn kan man ikke bare gjøre dagen sin bedre, man kan også hjelpe andre til å få en bedre dag og dermed hjelpe dem å komme gjennom en ellers tøff julehøytid. 

Ringer vi alle en venn, så kan vi bidra til å lindre et stort samfunnsproblem som plager så mange.

Om få måneder fyller covid-19 toårsjubileum fra den ankom Norge i mars i 2020. Vi begynner nå å bli vant til å både holde avstand, bruke munnbind og sprite ned hendene. Noen spriter også ned kroppen forøvrig, men det går inn på et annet problem i julehøytiden enn det vi snakker om her, alkohol. 

Uansett så har nok tiden med pandemien vært krevende for mange og ingen hadde nok regnet med at viruset skulle herje så lenge som det har gjort.

En gruppe mennesker som ble rammet hardt av pandemien er unge single. Jeg kommer selv inn under den kategorien og snakker derfor ut fra mine egne erfaringer gjennom pandemien. 

For de som har nær familie har man fortsatt kunne opprettholde en viss intimitet gjennom å klemme familiemedlemmene og være sammen med sin partner. Det man har merket veldig godt er mangelen på den intimiteten når man er alene. Det har vært tøft, og den tyngste perioden er nok i julehøytiden.

Da er «alle» sammen med familien og har det hyggelig. Det er i hvert fall det styggen på ryggen sier. At alle andre har det koselig, mens en selv sitter alene. 

Selv om jeg også har vært med familien deler av julehøytiden har jeg følt på en ensomhet. Ensomhet kan nemlig også føles selv om man er i selskap. 

Det hjelper ikke å sitte alene og føle seg ensom. Det blir man ikke mindre ensom av. Dette er derfor et spark bak til alle de som sitter alene i julehøytiden eller kjenner noen som gjør det. Ring en venn. Det er i hvert fall det jeg skal gjøre.