Brigt Kristensen, Linda Forsvik, Synne Bjørbæk og Andreas Tymi deltok på landsmøtet. Her med Bjørnar Moxnes. Foto: Rødt Nordland

Rødt Nordlands uttalelse om fiskeripolitikk ble enstemmig vedtatt på landsmøte

Skrevet av Pressemelding
12.05.2019 14:29 - OPPDATERT 12.05.2019 15:11

Denne helgen hadde Rødt landsmøte, da fikk bodøgjengen igjennom uttalelsen om kystopprøret.

På landsmøtet til Rødt i helga ble Rødt Nordlands uttalelse om fiskeripolitikk enstemming vedtatt. 

Fisken i havet er hele folkets eiendom, og har vært grunnlaget for bosettinga langs kysten i tusener av år. Havet som allmenning er i dag under press. Kjøp og salg av kvoter og konsesjoner har gitt privat rikdom til noen få redere og fiskeriselskap, mens fiskevær og fjordbygder har opplevd fraflytting og krise. Gjennom forskriftsendringer og dispensasjoner fra havressursloven og deltakerloven har fisken gradvis blitt fratatt kystfolket og gitt til storkapitalen, noe disse lovene var laget for å forhindre.

Den opprinnelige begrunnelsen for å avsette 30 % av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre arbeid og leveranser til landbasert produksjon i Norge. Dette skjer i liten grad. Trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander. Kystflåten under 28 m og under 15 m driver et lønnsomt og miljøvennlig fiske, og sikrer sysselsetting på land og til havs. For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den mest treffsikre. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for sysselsetting basert på norske naturresurser, utvikling av våre kystsamfunn og et bedre klima. I dag har åpen gruppe en skammelig lav andel av kvotene.

Rødt mener at det er på høy med en gjennomgang av trålstigen. Så lenge trål ikke greier å omstille seg til å få fisk på land, så må det omfordeles til fartøygrupper som kan nyttiggjøre seg av det. Tråldrift er ikke bra i et miljøperspektiv, og sikrer heller ikke norske arbeidsplasser langs kysten. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst og sendes til utlandet for bearbeiding, eller produseres ombord i fabrikkskip. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantumet som er avsatt til trålerne.

Privatisering av fiskeressursene åpner også døra for lavlønnskonkurranse i fiskerinæringene. Ustabil levering til fiskeanleggene har medført stadig større grad av midlertidig arbeidskraft via bemanningsselskap, og lav organisasjonsgrad. Det har gjort det mulig for eierne å utnytte utenlandske arbeidere, og presse ned lønn og arbeidsvilkår. I mange tilfeller er det påvist grov sosial dumping. Utviklingen i fiskeindustrien kan i neste omgang overføres til fiskeflåten, dersom investorer og spekulanter får lov til å dominere. I EU har tusenvis av fiskere mistet jobben som en følge av omlegginga av EUs fiskeripolitikk.

Med enda hardere strukturering, utnytting av arbeidsfolk fra Europa, og uten en revidering av trålstigen vil de rikere i næringa bli enda rikere. Denne utviklinga må stanses!

Rødt mener at:

- ytterligere strukturering av fartøy under 11 meter må stanses.

- Torsketrålskonsesjonene som omfattes av tilbuds og leveringsplikt må avvikles og de tilhørende torsk- og hysekvotene omfordeles til kystflåten, med minst 50 % andel til gruppe II, båter under 11 meter som er i merkeregisteret. De nye kvotene skal være u omsettelige og bundet til fylke. Omfordelingen av kvoter bør ta maksimalt 15-30 år, i tråd med at pliktkommisjonen har slått fast at det er varigheten til dagens trålkonsesjoner.

- Periodisering av kvoter bør innføres for å muliggjøre helårsdrift på fiskemottakene langs kysten.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.