Få tilgang i 1 måned for 1 krone. KLIKK HER!

Er det noe vi har lært gjennom Glimt sine turer inn og ut av obskure baner der ute i Europa, så er det at du kan ikke ta noe for gitt. I går kveld ble de møtt av levende døde som fikk sterk hjelp av en ubehjelpelig dommer. 

HJERTELØS HVERDAG

Dog, 2-2 borte er til å leve med, for å si det slik. På Myra kommer Glimt til å sette et evig punktum for de vandøde fra Transylvania. En påle gjennom hjertet. 

Her handler det om å holde hodet kaldt. Når kampen starter er det snakk om å fordrive demonene, spikre igjen kista og sørge for at Sepsis minner mest om septik. 

Der og da, i går kveld, når mørket da hadde senket seg og jeg gikk stille over gulvet, så kjente jeg på følelsene - hva vil fremtiden gi?

BERG OG DALBANE

Der og da, i går kveld, kjente jeg at gåsehuden spratt frem som popcorn da Patrick nok en gang dukket opp som en skarpskytter fra norske spesialstyrker. Dette var fotballens svar på både Marinejegere og Forsvarets Spesialkommando.

På et vått gress, i en fremmed by, ble det Berg og dalbane. Det var Nord-Norge i Romania, det var Kari Bremnes med «Berg og båre». En ellevill scoring. For å sitere fra sangen:

« Langveisfra med seil av sølv heist av solnedgangen».

GULL - IKKE NOE TULL

Men vi går for gull, ikke noe tull.

Igjen, med fare for å gjenta meg selv. Med fare for å bli oppfattet som kjedelig. 

Følgende er faktum:

Det er ikke, og har aldri vært, en selvfølge at Glimt skal dominere der ute. 

Det er ikke, og har aldri vært, et faktum at en klubb fra en by med rundt 50.000 innbyggere skal kopiere vikingenes rabiate tokt.

SAMMEN FOR LIVET

Det er derfor vi blir så stolte. Det er derfor vi kjenner på både ære og ærefrykt - side om side.

For dette er våre folk. Våre spillere. De reiser ut på vegne av meg - og deg. De representerer noe helt unikt. De står for en felles verdi, en samlet ideologi.

– Hva da, spør du.

Svaret er like enkelt som det er vanskelig:

– Vi elska det vi ser!

Førr evig