Beredskapsdirektør for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Astrid Liland, sier at atomulykker kan få alvorlige konsekvenser og at det derfor er viktig å øve på slike scenarioer på forhånd. Foto: Roar Wiik
Skal gjennomføre Norges største atomberedskapsøvelse i Bodø - slik vil du merke det i bybildet
– Det er veldig sjelden at det skjer ulykker, men om det skjer kan det bli alvorlige konsekvenser. Det kan da bli behov for å ta i bruk internasjonale ressurser og da må vi øve i praksis slik at når det først skjer at vi har systemer som fungerer godt, sier beredskapsdirektør for Direktoratet for strålevern og atomberedskap, Astrid Liland, om den kommende øvelsen Arctic REIHN.
Arctic REIHN (Arctic Radiation Exercise in High North) er Norges største atomberedskapsøvelse og Bodø kommune skal være en vertskommune for øvelsen.
Øvelsen gjennomføres 9-11. mai i 2023 og er den største av sitt slag i landet.
Arctic REIHN gjennomføres i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Kystverket og Hovedredningssentralen.
Det vil delta store rednings- og beredskapsressurser fra både inn og utland i øvelsen.
I øvelsen vil de blant annet simulere atomnedfall og vil da ha måleteam fra alle de nordiske landene, som vil være synlig i bybildet. De vil være lett synlige med gule refleksvester.
Saken fortsetter under bildet.
300 deltakere
Beredskapsdirektør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Elisabeth Longva, forteller at bodøværinger vil kunne se ulike måleteam som er ute for å måle radioaktiv stråling. I tillegg skal de øve på en evakuering av et atomdrevet skip.
– Hvorfor er det så viktig at vi øver på dette?
– Særlig det med samhandlingen mellom de ulike aktørene er viktig. Da må vi se på de ulike aktørenes planverk og hvordan de passer sammen, og om vi er gode på samarbeid for å kunne levere godt arbeid i en slik krevende situasjon.
De vil også øve på å hente inn bistand og hjelp fra andre land i Europa. 300 deltakere fra alle de nordiske landene og Portugal skal være med på øvelsen.
Hun forteller at det er svært viktig at de øver på slike hendelser selv om det er svært lite sannsynlig, slik at de er forberedt.
– Øvelsen ble planlagt før pandemien og Ukraina. Har det nåværende verdensbildet endret noe på øvelsen?
– Denne øvelsen ble planlagt før pandemien. Allerede da tenkte vi at det var relevant, men vi ser at det nå har blitt enda mer relevant i lys av bakteppet som vi har nå. Det er viktig å få øvd. Det tenkte vi også før situasjonen.
En ulykke kan få alvorlige konsekvenser
Beredskapsdirektør for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Astrid Liland, forteller at de vil øve på å blant annet kartlegge større områder som kan ha blitt rammet av et radioaktivt nedfall. De vil derfor simulere et slikt nedfall.
– Det kan være en reell konsekvens der man har en ulykke med utslipp til luft fra en atomreaktor.
– Hva vil det si å øve på simulert nedfall?
– Det betyr at når de er ute og måler med instrumentene, vil de få resultater som tilsier at her har det vært nedfall og så skal de rapportere dataene inn, uten at vi har forurenset med radioaktive stoffer.
Dataene vil bli sendt til målekommandoen som skal sitte på Saltstraumen hotell og som skal kommunisere med direktoratet sitt hovedkontor der krisehåndtering foregår på nasjonalt nivå.
– Det er veldig sjelden at det skjer ulykker, men om det skjer kan det bli alvorlige konsekvenser. Det kan da bli behov for å ta i bruk internasjonale ressurser og da må vi øve i praksis slik at når det først skjer at vi har systemer som fungerer godt.
Se pressekonferansen her:
Sist oppdatert: 21.04.2023 14:12
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
