Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalistens holdning. Bodø har aldri vært kjent som noe arkitektonisk juvel. Ingen pompøse selvtitulerende hedersbetegnelser som «Nordens Paris» slik våre malplasserte naboer i Tromsø liker å smykke seg med. Det har ikke vært stort å skryte av, men de siste årene har sentrum og da særlig Nerbyen fått seg en markant ansiktsløftning. Men nå er det på tide med en nosejob i størrelsesordenen som ville fått Kris Jenners' plastikkirurg til å bli erigert av misunnelse. Jeg snakker selvsagt om å utradere byens skam - den svette vorten som er Burøya. Bodø skal ha ny flyplass, være kulturhovedstad og den indre havna skal utvikles og forskjønnes. Men de fleste jeg har snakket med som kommer utenbys stiller som regel det samme knusende spørsmålet - hvorfor ligger det masse stygge industribygg ved innseilingen til byen, som attpåtil blokkerer både midnattssolen og utsikten mot Landegode for hele sentrum? Det er jo også tiden for det, man kan si at det er hipt å sprenge vekk holmer for tiden. Jeg sikter da selvsagt til den fortsatt pågående debatten om Feøya i Fleinvær og andre småøyer langs kysten som sprenges ut for å produsere havets kylling.
Lukter penger for eierne i Bergen
«Det e lukta av pænga» ble vi minnet på når jeg vokste opp på 80 og 90-tallet og stanken satt seg i klærne. Jaha. For hvem? Jeg er ingen samfunnsøkonom, men jeg skjønner at det historisk sett har skapt både verdier og arbeidsplasser til byen. Men må det stå akkurat der? Både margarinfabrikken og teglverket ble i sin tid revet til fordel for byutvikling og havneutbygging. Jeg er sikker på at Pelagia AS har råd til å montere ned sakene sine og sette det opp en annen plass. Saken fortsetter under bildet.
