Denne kommentaren gir uttrykk for journalistens meninger. 

Vi hører det igjen og igjen. Boligprisene stiger, unge sliter med egenkapitalen, og må heller betale i dyre dommer for å leie. Ja, langt dyrere enn det er å eie egen bolig.  Jeg skal innrømme det først som sist. Jeg har tidligere i livet slitt med å komme inn på boligmarkedet, og jeg har planer om å kjøpe sekundærbolig. Men ansvaret for å gjøre det lettere for unge mennesker, ligger hos stat og regjering, samt hos bankene. 

Innføringen av boliglånsforskriften ble gjort i 2015 av regjering og Finanstilsynet. Forskriften legger føringer for hvem og hvordan man kan låne til bolig. Blant annet kreves det 15 prosent egenkapital, eller at det stilles tilsvarende i sikkerhet i annen bolig. I tillegg er det regulert hvor høy gjeldsgrad en person kan ha. I dag kan man ha fem ganger egen inntekt i gjeldsgrad. 

Utlånsforskriften fastsetter krav til bankenes utlånspraksis. Forskriften stiller krav til: 

• Kundens betjeningsevne
• Kundens samlede gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad)
• Lånets størrelse i forhold til boligens verdi (belåningsgrad)
• Avdragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån

Bakgrunnen for innførselen var sterk vekst i husholdningenes gjeld, samt økte boligpriser. På tross av de nye reglene har både gjeldsgrad og boligpriser økt kraftig siden 2015. Tross tre reguleringer i boliglånsforskriften. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å for unge nyetablerte å komme inn på boligmarkedet.

Da Boliglånsforskriften ble utarbeidet for 7-8 år siden, var det flere hensyn den glemte å ta. Spesielt hensynet til unge mennesker. Stadig får vi i avisa høre om studenter og andre som må betale store summer for å leie seg en leilighet, når de heller kunne spart flere tusen på å betale ned på sitt eget boliglån. 

Hvor er logikken i at unge må gå sammen om å leie leilighet til 14-15.000 kroner i måneden, når man heller kunne betalt 10-12.000 kroner på et boliglån?

Finanstilsynet og regjeringa overser fullstendig problemene boliglånsforskriften skaper for mange tusen unge mennesker i Norge. Spesielt i Bodø hvor prisveksten har vært landsledende, sammen med Tønsberg, de siste årene. Samtidig er det stor mangel på mindre, billigere boenheter, og kommunen stiller nye krav til eiendomsutviklere gjennom strengere krav til reguleringer.

Kommunen ønsker at utviklerne bygger flere større leiligheter, og færre små enheter. Noe som har skapt reaksjoner i bransjen det siste året. 

Dermed blir Bodøs unge stående mellom barken og veden. De færreste har nok egenkapital, og det er ikke alle som har foreldre som kan stille kausjon. I tillegg stiger prisene på de få leilighetene som er tilgjengelig, og de som har klart å spare til egenkapital, taper i budrundene. 

Nå er det på tide at regjeringen slår et slag for landets unge, og fritar dem for egenkapital-regelen. Det må være fullt mulig å differensiere kravene, der det stilles andre krav til unge nyetablerere enn oss som er eldre og har vært på boligmarkedet en stund. 

Blant annet kan regjeringen stille krav til ryddig økonomi, og stødig inntekt ved siden av studielån, samt at man ikke har eierskap i bolig tidligere. 

Bankene kan i tillegg få krav på seg til å gå gjennom den personlige økonomien de siste tre-fire årene, for å kartlegge risikoen med å la unge låne 100 prosent til egen bolig. 

Slik boliglånsforskriften fungerer i dag, vil vi få flere generasjoner med unge mennesker som kanskje aldri kommer seg inn på markedet. Det er ingen menneskerett å eie bolig, men det er mange fordeler med å hjelpe norsk ungdom med å komme i gang med voksenlivet.