Få tilgang i 1 måned for 1 krone. KLIKK HER!

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Nord-Norge opplever vi nå en utrolig spennende utvikling med nye etableringer innenfor industri, space, forsvar og marine næringer for å nevne noen. Fra å måtte kjempe mot nedlegginger og kompetanseflukt, kan vi nå bruke energien på å tilrettelegge for ny aktivitet.

Mye av dette er rene næringsetableringer, mens noe er offentlige etableringer. Uansett er det avgjørende hvordan vi organiserer og utvikler viktige tilbud i landsdelen. Det betyr noe for innbyggerne hvor sykehusene er lokalisert, hvilke utdanningstilbud som finnes og hvor infrastrukturen bygges. Det betyr mye for hvordan utviklingen blir i framtida.

Noe deler av offentlig sektor er regionalisert. En del oppgaver er lagt til fylkeskommunene, som for eksempel samferdsel, videregående skoler og mange utviklingsoppgaver. Da vil måten disse oppgavene løses på være underlagt demokratisk styring. Hvis man ikke er fornøyd med måten ting gjøres på kan vi alltid velge et nytt fylkesting.

Andre viktig tjenester er også regionalisert, altså at ledelse og myndighet er spredt ut over landet. Sykehusene er det beste eksempelet på en slik organisering. Her har Stortinget etablert regionale helseforetak i hver landsdel, som skal styre, lede og utvikle sykehusene. For Nord-Norges del er det Helse-Nord som organiserer tilbudet i sykehusene i landsdelen.

Liknende vil det være for Innovasjon Norge, som har et kontor i hvert fylke, og for så vidt for universitetene som både har nasjonale og internasjonale oppgaver, men som også er gitt utviklingsansvar i sin region.

Da Stortinget vedtok helseforetaksloven, altså den loven som gir mandat til blant annet Helse-Nord, så ble det tatt inn en forutsetning om at foretakene skulle ledes fra egen landsdel.

«I regionalt helseforetak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under.»

Denne paragrafen sikrer at styremedlemmene i det regionale helseforetaket har tilknytning til landsdelen. Derimot sikrer det ikke at hverken den administrative ledelsen eller ledelsen av de øvrige helseforetakene har denne regionale tilknytningen. Det er uheldig, og bidrar til å undergrave legitimiteten i viktige beslutninger for spesialisthelsetjenesten i landsdelen.

Ved gjennomgang av hvem som leder helseforetakene i Nord-Norge, ser vi at kun 2 av de 10 topplederposisjonene er besatt av folk som bor i nord. Den ene er selvsagt styreleder i Helse- Nord, som bor i Tromsø. Dette er nødvendig etter loven. Den andre er styreleder på Universitetssykehuset.

Alle direktørene, og resten av styrelederne har imidlertid bosted i sør. For meg er det litt underlig at ikke Helse-Nord bruker de samme prinsippene som de selv er underlagt når de utnevner styrer. Foretakene hadde også vært tjent med å tilsette direktører som skal ha bosted i landsdelen. Dette ville rett og slett styrket legitimiteten i befolkningen.

Det vil alltids finnes unntak. Og det er viktig å legge til at alle de som sitter i disse posisjonene i dag, både er kompetente og dyktige folk. Men resultat er like fullt at de viktigste institusjonene i nord ikke ledes med et tydelig ståsted i landsdelen.

I plattformen for den nye regjeringen står det om helseforetakene at man vil «…sikre fortsatt statlig eierskap, sterk regional, politisk og demokratisk styring og stedlig ledelse…»

Regjeringen går altså enda lenger enn tidligere i å understreke at sykehusene skal være koblet på de regionale prosessene.

Jeg har ikke noe ønske om - eller forventning til - at man skal skifte ut alle lederne på sykehusene. Men jeg har faktisk en forventning til at Helse-Nord har et bevisst forhold til at de har en viktig regional rolle, og at det derfor har betydning hvem som leder sykehusene våre.