Rune Nilsen jobber i markedsavdelingen i Bodø Nu. Innlegget ble først publisert på hans Facebook-side og er gjengitt med tillatelse. 

Med de sjansene som kom i andre omgang, var det 49 minutter med konstant fare for alle med hjerteproblemer. Det var som om spillerne kopierte fyrverkeriet som innledet den historiske kampen.

Så er det også slik at når Glimt ikke klarer å sette sjansene, så er dette et bevis på hvor små marginene er. Det som derimot er direkte oppsiktsvekkende, er hvor mange kvalifiserte sjanser Glimt klarte å spille seg frem til.

Torsdag kveld så vi det ekte Glimt-laget. De uredde. De modige. De djerve. Vi ble vitne til en herlig fandenivoldskhet som skapte gåsehud.

Vi så et lag som hentet urkrefter fra en kystkultur som alltid har vært vant til å kjempe mot overmakta.

Og så du nøye etter, så satt de der på tribunen. Fiskeren, bonden, industriarbeideren, kjøpmannen og alle de andre. De som har vært med på å bygge opp denne byen fra 1816.

206 år med utvikling kulminerte med en festaften hvor til og med statsminister satt ring-side.

Det bor en kraft i denne byen. Det finnes en kraft i dette laget. Det var den som manifesterte seg på Myra. I funklende flomlys var det ikke stjerne fra Englands beste lag som skinte sterkest, det var gule og kule helter.

Det kommer sikkert lange diskusjoner om sjansesløseri og at Glimt tross alt tapte kampen. Ja, de tapte kampen, men vant om mulig enda flere hjerter i Norge og utlandet.

Vanligvis blir jeg sur når Glimt taper. Jævlig sur. Innesluttet og bitter. Men ikke denne kvelden. Denne kvelden registrerte jeg resultatet og lyttet til bruset fra Aspmyra med et salig smil om munnen.

Eller det var ikke et brus, det var en sinusbølgende lydmur som dundret som et godstog gjennom Vestbyen.

Vi har mistet F16 og «lyden av frihet». I erstatning har vi fått brølet fra Myra - «lyden av stolthet».

For er det noe vi kan konkludere med etter nok en ellevill oppsetting på drømmenes teater, så er det at Glimt har satt byen og klubben på det internasjonale kartet.

Ikke bare én gang for alle, men:

FØRR EVIG!