Alexander Skadberg (midten) sammen med de to fra utekontakten, Randi og Lene, som fikk ham ut av et liv med overgrep og rus. Foto: Sindre Kolberg

Tilbudet reddet livet hans. Nå raser han mot foreslåtte kutt: – Skal det være slik i en kulturhovedstad?

Skrevet av Alexander Skadberg og Bodø ungdomsråd
22.11.2020 12:00 - OPPDATERT 22.11.2020 16:02

MENING: – I Rådmannens budsjettforslag ønsker man å kutte 3.500.000 de neste fire årene. Dette er helt uforsvarlig!

 

– SKAL DET VÆRE SLIK? 

Skal det være slik i en by som i 2024 skal bli kulturhovedstaden vår? 

Som utnevnt Bodøambassadør kan jeg ikke stå å se på at dette skjer, uten at jeg har sagt mitt i denne saken. 

Derfor tar jeg fram ungdommenes stemme, brukerne, fremtidens helter. 

Bodø er en by for alle, det er også min by.

Mitt største mareritt nå er at den røde silkesnoren blir klippet og hvor festen i bodø starter med konfetti og champagne.

At politikerne stolt presenterer arrangementet på nyheten samtidig som de vet at de har kuttet i noe av det viktigste lavterskeltilbudet Bodø har.

 

[annonse]
– MEDALJENS BAKSIDE VIL BLI TYDELIGERE

Det er faktisk så alvorlig at hvis lavterskeltilbudet består slik som det er i dag vil baksiden av medaljen bli enda mere synlig og de etterlatte vil bli enda mere etterlatt tils eg selv, til sin egen historie og virkelighet.

Å være et talerør for dagens unge er blitt min oppgave, for jeg vet at vi kan snu, vi må bare tenke oss om en gang til. 

Det levende beviset på at lavterskeltilbudet fungerer er meg, men det finnes også flere. vi må tørre å se mulighetene ikke begrensningene. 

 

LIVET BLE REDDET AV PERSONER

Mitt første møte med Utekontakten var da jeg var fjorten år gammel. 

Da hadde jeg allerede begynt å «sette kursen» mot Bodøs bakside, de destruktive  miljøene.

Jeg vanka ved SAS-hotellet i sentrum midt på natta. Og da tok de kontakt for å spørre hvem jeg var og hva jeg drev med så sent.

Det skal sies at jeg på dette tidspunktet ikke var klar til å møte nye mennesker og i hvert fall ikke klar til å møte mennesker som oppsøkte meg, mennesker som jeg selv IKKE hadde valgt ut. 

jeg ønsket å ha kontroll på hvem jeg omgikk, det var tryggest slikt.

Det at de tok sjansen, gjorde at dette ble starten på et helt spesielt langvarig vennskap, mellom meg som «bruker» og utekontakten som hjelper/lytter. 

Saken fortsetter under bildet.

Damene fra utekontakten er fortsatt en viktig del av livet til Skadberg, og han møter de jevnlig.  Foto: Sindre Kolberg

 

– DET HADDE ALDRI SKJEDD FØR

Enda den dag i dag spør jeg meg selv, hva er det som gjorde at disse to damene ble så viktig for meg?

Mitt svar er enkelt, den autoritære framtoningen var borte, den var aldri til stede! I mange år hadde jeg oppsøkt omsorg der de satt nåler. Nå ble jeg plutselig møtt uten uniform, eller batong, jeg ble møtt med gjensidig respekt og fikk selv velge føringene for samtalen. Jeg ble møtt slik som jeg var, som Gisle Alexander på 14 år.  Det hadde aldri skjedd før, dette var nytt for meg.

Som barn har jeg alltid slitt med å møte autoritære personer, de menneskene som gikk i uniform utstrålte makt, jeg taklet det dårlig, for meg betydde det trøbbel. 

Mye av grunnen for dette er nok at de kom når jeg skapte bråk eller gjorde noe jeg ikke skulle.

[annonse]
De var liksom aldri der når jeg gjorde noe bra eller hvis jeg ville snakke om noe viktig, men det var utekontakten.

 

– BRYDDE SEG GENUINT OM MEG

Bare det at det kom noen bort og spurte hvordan jeg hadde det, føltes veldig godt, her fikk jeg følelsen av at Utekontakten  genuint brydde seg om meg, bare meg. Og det gjorde igjen at jeg sendte dem en e-post noen uker senere hvor jeg fortalte om en del utfordringer jeg gjerne ville snakke om.

Navnet utekontakten kan vel bety som mangt, for meg betydde det en uformell instans (eller lavterskeltilbud som det på fagspråket heter) som jeg som «bruker» kunne benytte meg av i vanskelige og fine stunder i livet. 

En kontakt som var operativ, der jeg var.

Det handlet også om forståelse for hvem jeg var og hvem jeg ønsket å bli når jeg ble stor.

Utekontakten sa så godt dette i et tidligere intervju med BodøNu:

I møte med enkelte instanser blir man kanskje formant og fortalt hva man skal gjøre og hvordan man skal være. Hos oss fikk han selv styre de tingene. 

Han kunne selv velge hva han ville fortelle oss, og hvordan han ville ha det rundt seg. Det tror jeg hjalp han veldig.

 

– KAN IKKE STÅ Å SE PÅ AT DETTE SKJER

Det jeg har fortalt nå kan kanskje endre på noe, til det positive. Det handler om å møte menneske som de er, der de er.

Finnes det ikke grenser for hvor mye skryt enkeltpersoner skal få?

Det jeg skal fram til er at jeg som mange andre har fått den gylne gaven, jeg fikk møte disse «vandrende englene/ Utekontakten» og nå må vi sammen pakke dem ut, slik at politikerne får opp øynene slik at de ser viktigheten og verdien i dette lavterskeltilbudet er, at ikke historiene til de mange 100 ungdommene som kommer i kontakt med utekontakten, hvert år bare blir med historiene. 


HVOR ER JEG I DAG? 

I dag turnerer jeg landet rundt med show og foredrag om psykisk helse, likevel glemmer jeg aldri hvor jeg kommer i fra og enda den dag i dag tar jeg turen innom Utekontakten i Bodø for å møte Randi og Lene igjen - de to damene som reddet livet mitt i tenårene.

Det ville blitt helt feil å ikke ta kontakt, de har vært en del av meg halve livet.

 

Bodø Ungdomsråd: 

Nei til kuttene i utekontakten!

I Rådmannens budsjettforslag ønsker man å kutte 3 500 000 de neste fire årene.

Dette er helt uforsvarlig!

Bodø ungdomsråd ønsker å styrke utekontakten og ikke svekke den. 

Utekontakten består av fantastiske mennesker som hjelper ungdommen som trenger det! De snakker med ungdommene som kanskje ikke møter opp på skolen. Elevene som ikke har en lærer, trener, foreldre eller andre trygge voksne og snakke med. 

Utekontakten har nok reddet mange ungdomsliv i løpet av årene. De snakker med ungdommene som ikke trenger noen å snakke med i morgen eller neste uke men i kveld! 

Vi må ta vare på dette teamet med voksene som finner ungdommen og når oss der ingen andre kan. 

Ungdommenes psykiske helse er utrolig viktig! Derfor kan vi ikke kutte i utekontakten fordi det er så viktig for oss og vi er tross alt framtiden 

Representant ved Hunstad Ungdomsskole i Bodø Ungdomsråd Sandra Lorenze Vestnes (15-år)

Representant ved Hunstad Ungdomsskole i Bodø Ungdomsråd Sandra Lorenze Vestnes (15) Foto: Privat