Trygve Valøy debuterte med sin første plate som 41-åring. Han har vært ukens artist i Nrk Nordland, og snart står han på scenen med soloprosjektet på Dama di. Foto: Mariell Tverrå Løkå

Trygve debuterer som 41-åring

– I Tetris skal spilleren stable fallende klosser. Så snart en rad er fylt, forsvinner den, og du får poeng. Jo flere rader du fjerner på en gang, desto flere poeng får du. Etterhvert faller brikkene raskere og raskere. Tetris er ikke noe evighetsspill.

Akkurat som tilværelsen her.

 Slik innleder platedebutant Trygve Valøy forklaringen på Tetristeori, som er navnet på plata han lanserte i høst.

– Jeg har ventet i 25 år. Da skrev jeg mine første låter, og begynte å drømme om å gi ut eget album.

Drømmen om plateuutgivelse

Men de musikalske ambisjonene ble satt på hold.

Matematikkstudier, giftemål, tre barn og jobb i DIPS som programvareutvikler gjorde at platedrømmen forble det: En drøm. Helt til yngstebarnet ble 10 år, og han samtidig fikk rydda et rom i huset. Der har han samlet alt musikkstæsjet, og laget seg sitt eget Studio Rot.

– Det var mange brikker som falt på plass samtidig. Jeg meldte meg også på nettkurs for å lære med innspilling, og har jobbet med sangprestasjonene.

Gjort alt selv 

Helt unna musikken har han dog ikke holdt seg.

Sammen med bassist Øystein Gjønnes spiller han i bandet Tøffelheltene, og i et ekte sjørøverband. Han har også vært med på ulike prosjekter i Hunstad kirke, sist under høstkonserten sammen med England Brooks.

– Jeg har blitt kjent med flere fra musikkmiljøet. Tidligere har jeg også spilt en del i Meløy. Og sørget for å lure med noen av mine egne låter, sier han og ler.

På plata har han gjort alt selv, sett bortsett fra at Gjønnes bidrar på tre av de ni sporene. Plata er tilgjengelig på strømmetjenestene og gis ut på CD. Hovedinstrumentet til Valøy er gitar. Han spiller også bass, trommer og i tangenter, i tillegg til at han synger og trakterer gitaren.

Tegner i møter 

Til alt overmål har han også laget alle illustrasjonene til CD-versjonen av plata.

– Det begynte med at jeg satt og kludret litt i møter på jobb. Det er lettere å unngå å dagdrømme hvis man tegner.

Tegningene ble stadig større. Han brukte penn med fire farger til de korte møtene, et helt tusjsett til de lange. Nå har han til og med begynt å tegne på fritida.

Det har resultert i illustrasjonene til platecoveret. Som neppe blir hans siste.

– Når man bare skriver låter og legger de i ei skuff, blir det vanskelig å motivere seg.

Nå venter snart konsert på Dama di, i serien Halv ti på torsdag.

– Det er både skummelt og spennende, og veldig artig. Slev om jeg har stått på scenen før, er det første gang det står bare mitt navn på plakaten.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.