Foto: Martin Losvik

Ukens klassiker:
Professor Grønn

Skrevet av Markus André Jensen
27.01.2013 14:46 - OPPDATERT 29.09.2022 11:24

Ove Jakobsen leder et helt unikt fagmiljø ved Universitetet i Nordland. Målet? Å snu opp ned på det økonomiske systemet.


   - Vårt økonomiske system er tuftet på et mål om vekst. På lengre sikt vil dette føre til et økosystem i alvorlig ubalanse. Klimaendringene er et varsel om at det er i ferd med å skje, sier Ove Jakobsen.
Han er professor i økologisk økonomi ved Universitetet i Nordland.
Siden oppstarten i 1993 har han også vært leder for senteret for økologisk økonomi og etikk, tilknyttet universitetet og handelshøgskolen i Bodø.

Senteret forsker på og opplyser om økologisk økonomi, både lokalt og globalt. På lang sikt vil Ove Jakobsen ha en endring i hele vårt økonomiske system. Professoren mener vi i fremtiden må over til en modell som kalles kretsløpsøkonomi. Vi spurte ham noen spørsmål om senteret, økonomi og rettferdighet.

 - Kan du forklare begrepet kretsløpsøkonomi?

- Konseptet oppsto i Tyskland, som et resultat av at man hadde begrensede ressurser, og en økende mengde avfall. Det er basert på redistribusjon – det vil si gjenbruk, gjenvinning, og energiuthenting av ressurser. Alle ressurser skal utnyttes maksimalt. Det en bedrift slipper ut av avfall, kan bli råstoff for en annen. Tanken er å redusere forbruket av naturressurser, og minimere avfallsutslipp i naturen.

 - Hva må til for å få kretsløpsøkonomi til å fungere i praksis?

- Bedriftene må se på seg selv som en del av et større nettverk, og fokuset i økonomien må være å samarbeide til felles vinning, ikke bare konkurranse. I dagens økonomiske system, som stammer fra 1700-tallet, var målet vekst. Men produksjonstempoet kan ikke fortsette å øke hvis naturressursene skal få mulighet til å fornye seg selv.

 - Kommer du på noen eksempler fra Bodø og Nordland, som illustrerer kretsløpsøkonomi?

- Alt går i kretsløp, vi er bare ikke så oppmerksomme på det. Landbruk er et godt eksempel. Kjerringøy Gård drives økologisk. Møkken fra kyrne som lager melk brukes til kompost og gjødsling, maten er kortreist, holder høy kvalitet, og folk er faktisk villige til å betale litt mer for den. Industriparken på Mo er et annet eksempel, der bedriftene utnytter ressurser nabobedriftene ikke kan bruke.

 - Det høres vel og bra ut med et system der alle tenker på miljøet og fremtiden, men er dette realistisk å få innført i dagens samfunn?

- Mange kaller dette en utopi. Anthony Giddins, professor ved London School of Economics, har lansert en teori som kalles utopisk realisme. For å sjekke om en utopi er mulig å sette ut i livet, må man lete etter eksempler på at den fungerer i mindre skala. Kretsløpsøkonomien er allerede i ferd med å bli satt ut i livet, blant annet i flere byer i England. Her er det lokalbefolkningen selv som, uten noe forskning å lene på, har kommet frem til flere løsninger som ligner på det vi mener er fornuftig.

 - Hvilket tidsperspektiv snakker vi om, når vi snakker om å endre vårt økonomiske system?

- Det er vanskelig å si. Hvis en krise skulle oppstå, kan en slik endring tvinge seg frem. Historien viser at omveltninger kan skje raskt. Men jeg prøver ikke å redde oss fra dommedag, det er andres felt. Vi vil sette i gang tiltakt som gradvis endrer systemet. Dette er ikke noen revolusjon, men en evolusjon. Endringene vi foreslår vil gi oss bedre tid til å skape et system som går overens med naturen.

- Hva må til for å få bedrifter til å tenke kretsløpsøkonomisk?

Det er tre faktorer som kan føre til at bedrifter legger om. Den første er lovpålagte endringer. Her kan bedrifter enten prøve å unngå eller utsette endringene, eller de kan se på dem som en utfordring og tenke kreativt.

Den andre faktoren er etterspørsel i markedet. Et godt eksempel er da forsvaret begynte å handle inn økologisk melk til soldatene. Dette førte til at en rekke økologiske bondegårder fikk solgt økologisk melk til en stor kunde, og produktet ble levedyktig.

Den siste faktoren som spiller inn er etikk. Flere og flere skjønner at vi er medansvarlige for det miljøet vi har, og anser kloden som et nettverk av økosystemer.

 - Men skal man forvente at bedrifter godtar mindre lønnsomhet for å legge om sin filosofi? Hvor er motivasjonen for lederne?

 - En kretsløpsøkonomisk filosofi fører til nyskapning og innovasjon, lavere råstoffkostnader, og kan også føre til at produktet selges for høyere pris i markedet. Så denne modellen kan faktisk være lønnsommere.

 - Hvilke konsekvenser vil innføringen av kretsløpsøkonomi få for arbeidslivet?

- Mindre forbruk av naturressurser medfører ikke nødvendigvis mindre aktivitet i næringslivet. Spørsmålet er bare hvordan vi vil utvikle oss. Et godt eksempel er oss mennesker. Vi vokser i størrelse frem til vi er 18-19 år, etter det begynner vi å bestemme hvordan vi vil utvikle oss på andre plan. Slik er det med økonomien også. Før var det naturlig at vekst var målet, men når velferden er så bra som den er nå, trenger vi ikke mer vekst. Mindre forbruk vil ikke føre til et mer dødt samfunn, snarere tvert i mot. Vi vil få aktivitet på andre områder, som for eksempel innen kunst, kultur og musikk.

- Hva ønsker dere å oppnå ved senteret for økologisk økonomi og etikk?

- Det er tredelt. Vi vil drive forskning, og utvikle kunnskap om økologisk økonomi for så å publisere stoffet både nasjonalt og internasjonalt. Selv har jeg skrevet 21 bøker, halvt om halvt på engelsk og norsk, om disse temaene. Denne kunnskapen trengs for å få kretsløpet til å fungere.

Vi vil også utvikle studietilbud på universitetet. Per dags dato har vi flere kurs, og også en deltidsmaster, som vi tilbyr elever. Studentene våre kommer fra hele landet.

I tillegg vil vi formidle informasjon. Jeg reiser rundt og holder foredrag uten stans, og vi samarbeider opp mot for eksempel BI i Oslo og Handelshøgskolen i Bergen. Vi har en bred kontaktflate.

Foto: Martin Losvik


Hver helg vil vi i Bodø Nu presentere en sak fra arkivet, som vi synes fortjener et gjensyn. Har du noen saker du vil lese på nytt i nettversjon? Send oss et forslag da vel!

Abonner på Bodø Nu for å få tilgang til hele saken, og mye mer!

Få full tilgang til Bodøs lokalavis. Vi satser hardt på de beste nyhetene fra ditt nærmiljø, sterke reportasjer, videoer og meninger.
Vårt mål er å gi deg de beste historiene om Bodø og bodøværinger.

Nå kan du få Bodø Nu for kun 49 kroner for første måned. 
Etter 1 mnd er pris kun 149 kr/mnd – abonnementet fornyes automatisk – ingen bindingstid

Har du hatt abonnement tidligere, logg inn med brukeren din og forny
abonnementet via "Min side"

Er du bedrift og ønsker bedriftsabonnement, kan du sende
en e-post til [email protected]

OBS: Når du tegner abonnement med Vipps, se til at du ikke
surfer i privat modus i nettleseren din.

Kontoregistrering

Velg Betalingsmetode

Kort
Vipps

Velg abonnement