Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalisten sin holdning. 

14. oktober kunne Bodø kommune melde at de hadde inngått forlik med Elisabeth Aune Burchardt. Kommunen gikk med på å betale Burchardt 500.000 kroner til dekning av utgifter hun har hatt i forbindelse med rettssaken med kommunen. 

Bakgrunnen er at Burchardt varslet om at Bodø kommune ble overfakturert av Stamina Helse. Den tildligere HR-rådgiveren mente hun var utsatt for gjengjeldelse ved at hun ble omplassert etter at hun varslet. 

En del av det store spørsmålet som var dratt fram i Salten og Lofoten tingrett, var nettopp om Elisabeth Aune Burchardts meldinger om overfaktureringen kunne oppfattes som et varsel. Burchardt mente på sin side at det var ment som et varsel, mens ledelsen i kommunen var av en annen oppfatning. 

Etter forliket kom kommunen med følgende uttalelse: 

«Partene har ulike syn på saken, og har fått anledning til å fremme sine syn under hovedforhandlingen.  Partene er videre enige om at det er uheldig at Salten kommunerevisjon i sin rapport ikke har snakket med flere ansatte på HR-kontoret i kommunen. Dette har ikke vært Burchardts ansvar. »

Det er synd at partene valgte å inngå et forlik. For det betyr at vi aldri får en rettslig avgjørelse på om Burchardt faktisk gjorde riktig når hun varslet. Hovedforhandlingene burde ha fortsatt, og retten burde brukt tid på å ta en klok og riktig beslutning. Det kunne blitt stående som en rettskraftig dom som igjen ville skapt presedens for lignende saker. Men slik ble det altså ikke. 

Men det som har skjedd i ettertid, har fått sakens alvorlighet til å vokse. Den har vokst fram til å bli en pinlig farse. Men ikke på grunn av Bodø kommune, kommunedirektøren, eller tidligere rådmann Rolf Kåre Jensen. Partene tok hverandre i hånda og ble enige om å legge konfliktene bak seg. Dette er vel og bra, men de ansatte på HR-avdelinga hadde ingen planer om å la Elisabeth Aune Burchardt, en tidligere kollega, få slippe unna med forlik. 

I stedet velger de altså å stimle sammen rundt et bord hvor de setter i gang med baksnakking av varsleren Elisabeth Aune Burchardt. Det som er mest utrolig er at de faktisk deltar i en debatt i en åpen Facebook-gruppe, der de sår tvil om Burchardt sin integritet, og hvorfor hun valgte å gå til sak mot kommunen. 

Det er ikke mindre enn hårreisende. Det er pinlig, og har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Ja, man har ytringsfrihet, men skal den gå på bekostning av lojalitet til egen arbeidsgiver? Man kan ikke først påberope seg ytringsfrihet som privatperson, og senere i kommentarfeltet argumentere med at man jobber på HR-avdelingen, og derfor vet «sannheten» om sin tidligere kollega.

Her burde noen satt ned foten lenge før kommentarene ble publisert på Facebook. Varslersaken er nå en pinlig farse som har ført til et nytt varsel, etter at Bodø Nu avslørte det lille festlige debattforumet som fant sted lørdag kveld. 

Nå håper jeg kommunedirektør Kjell Hugvik får ro i rekkene, og rydder opp i ukulturen som tydeligvis finnes innenfor veggene på rådhuset i Bodø. Han har en stor jobb foran seg.