– Vi har mistet en kjær venn og kollega. En vennlig, snill og hyggelig person, som alltid ville alle vel.

Skrevet av Kyrre Kolvik
04.08.2020 16:56 - OPPDATERT 04.08.2020 19:02

På vegne av biskopen og kollegene i domprostiet har Kyrre Kolvik skrevet minneord om Olav Arnt Larssen, som døde etter bilulykken i Saltdal.

Vi har mistet en kjær venn og kollega. Olav Arnt Larssen døde natt til mandag 3.august, etter skader han fikk i bilulykke dagen før. Vi hadde enda et håp om overlevelse da han var kommet på sykehuset, men skadene var for alvorlige til at livet kunne reddes.

Olav har vært prest hele sitt voksne liv. Han vokste opp i Sandnessjøen og Mo i Rana med nær kontakt med kirke og kirkelig ungdomsarbeid. Han var aktiv som deltaker og leder i KFUK-KFUM sitt speiderarbeid og andre aktiviteter, etter hvert også i Bodø, der Triangelheimen var ungdommenes «annet hjem» og base for stor kirkelig aktivitet. I ungdomsårene ble han også inspirert til å studere teologi og bli prest. Etter endt studium i Oslo og ordinasjon i Bodø, reiste han og familien i 1977 til Harstad, der han hadde sine første prestestillinger i forsvaret og i Harstad menighet. Men tilknytningen til Bodø var sterk, og i 1990 begynte Olav som kapellan i Rønvik menighet. Siden har han også hatt prestetjeneste i Gruben menighet på Mo og i Bodin menighet i Bodø. Herfra ble han pensjonist i 2015.

I sitt arbeid som prest har Olav møtt utallige mennesker i sorg og glede, vært begravelsesprest, konfirmantleder, gudstjenesteleder og andaktsholder. Olav har alltid vist stor vilje til å ta på seg oppgaver, og han har gått inn i dem samvittighetsfullt og ordentlig. Som kollega har vi kjent han som en vennlig, snill og hyggelig person, som alltid ville alle vel, og som mange ganger kunne komme med overraskende og gode innspill i våre teologiske samtaler. Solid og stødig, en vi kunne regne med ville delta når vi samlet oss som kollegium, og som var glad for å være sammen med oss. Det gjaldt også etter at han ble pensjonist, han var lett å be om vikaroppdrag når vi trengte det og var raus med sin tid sammen med oss.

Olav hadde flere interesser som gav han en stor kontaktflate i byen. Helt siden ungdomsårene har naturen betydd mye for han, både fjellet og havet. Han har vært ivrig med i turistforeningen, og tråkket rundt i fjellene så snart han hadde mulighet til det. I over 25 år har vi hatt to årlige kollega-fjellturer i områdene rundt oss. Her har Olav vært en av de faste deltakerne som vi alltid kunne regne med. Han likte å bruke kroppen i naturen og ville ha minst mulig motoriserte hjelpemidler. Snøscooter var ikke hans greie. Og på havet skulle det helst være seil og vind som førte ham framover. Luktet det tjære i tillegg, var Olav tilfreds. I «Kystlaget Salta» har Olav mange venner, og der har han ofte vært en som drog lasset både på turer og i dugnader. Det er lett å se han for seg i «Hæringen», med islender, kasjettlue, sjøbein og et fornøyd smil.

Så kom ulykken brått og katastrofalt på veien hjem fra ei fin vennehelg på Helgeland. Nå ligger hans ektefelle hardt skadet på sykehuset. Hun og hele familien, med barn, svigerbarn og barnebarn, hans gamle mor, tre søsken, og alle vi andre som har hatt Olav som vår vennlige og greie venn, har mistet han ut av livet vårt. Han skulle feiret sin 70-årsdag denne uka, og fått lov å være midtpunktet i familiefeiringa. I stedet ble det sorg og tap for alle.

På vegne av Sør-Hålogaland biskop og kollegene i domprostiet setter vi ord på takknemligheten vi kjenner for å ha fått ha Olav sammen med oss i så mange år. Han har fullført løpet, bevart troen og er over i Guds varetekt. Vi ber om velsignelse over familien hans, og lyser fred over hans minne.

Kyrre Kolvik

Fung. domprost 

Bodø domprosti

[annonse]

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.