Journalisten Linn Borgland Johansen syns det er suspekt at estetisk medisin kobler seg opp mot kvinnehelse. Foto: Preben Hunstad

«Vi kvinner skal helst ikke eldes. Vi skal være hjemmekoselige, djevelsk forførende, men ikke for forførende. Da er vi horer»


Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdninger. 

Denne uken ble det kjent at Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø, blant annet kjent fra podcasten «Synnøve og Vanessa», sammen med bestevennen og skuespilleren Pia Tjelta, åpner skjønnhetsklinikk på Frogner i Oslo.

Jeg mener estetisk medisin i det store og det hele er forkastelig og særlig at det kobles mot kvinnehelse får det til å boble av irritasjon i meg. 

Ja, til mer forskning og fokus på kvinnehelse, men nei til en kobling mellom utseende og kvinnehelse. 

Vi kvinner skal helst ikke eldes i det hele tatt.
Helst skal vi se ut som vi fortsatt er i tjueårene. Vi skal være attraktive, men ikke for attraktive, for da stilles det spørsmål ved vår kompetanse. Vi skal være hjemmekoselige, bake boller, lage sviskekompott og trøste barn – samtidig som vi skal være djevelsk forførende, men ikke for forførende, da er vi horer.

«Vi skal være slanke, unge og sultne på nye utfordringer»

Vi skal være åpne for nye seksuelle fantasier.
Helst ha en kledelig fetisj eller to, og skuffen full av leketøy. Orgasmer skal tilstrebes å vare i timevis, tantrisk sex skal være på ukeplanen, vi skal være åpne for å «swinge» litt også. Samtidig som vi skal være karrierekvinner og mestere på hjemmebane og i sengen, skal vi altså ikke blir eldre. Vi skal være slanke, unge og sultne på nye utfordringer. 

Jeg lurer da på følgende Vanessa, Synnøve og Pia:
Er det botoxen som har sivet inn og lammet deler av hjernen her, eller er dere sykt usikre på egen verdi? Tenker dere at rynker og litt slappere mage gjør dere til dårligere mennesker, eller er det muligheten for fri tilgang til behandlinger, som skal redusere sporene etter levd liv, som har gjort dere heite i trusa, og fått dere til å forkaste all fornuft?

Damene skal angivelig ha spyttet i 40 millioner kroner i prosjektet. 
Et prosjekt som vanskelig lar seg forstå som noe annet enn enda en måte å spille på samfunnets hysteri for å la kvinnen aldres i fred. Ved å trekke en sammenheng mellom skjønnhetsbehandlinger og kvinnehelse hevder damene at klinikkens «tilbud skal være med på å bekjempe tabuer og hjelpe kvinner gjennom krevende perioder som tiden etter fødsler og overgangsalder». Hallo, har dere ikke fastleger eller? 

«Dagens samfunn verdsetter attraktive mennesker»

At det er en økning av klinikker som omtaler seg som estetisk medisin, og at disse klinikkene går rundt økonomisk, tyder på at det er noe som er veldig feil i samfunnet vårt. Jeg mener ikke at hvis du etter svangerskap og fødsler tisser på deg hver gang du hoster eller nyser, så skal du ikke få hjelp til å stoppe med det.

Det er fettreduksjon, botox-injeksjoner, oppstramming av naturlig slapp hud, fillers som gir deg verandalepper, rumpeimplantat, brystimplantat, bleking av rumpehull og alt annet som skal pynte på utseende til kvinner. Jeg syns det hele er noe herk. At unge kvinner føler behov for å bruke penger på «barbie touch up»-operasjoner. Det er tragisk. 

Dr. Wai Man Chan skriver på Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (NORFEM) at «vi kan ikke ignorere betydningen av estetikk fra et psyko-sosiologisk perspektiv, spesielt når dagens samfunn høyt verdsetter attraktive utseende». Her er problemet for meg: dagens samfunn verdsetter det attraktive. Derfor skal kvinner føle seg presset til å bruke bøttevis med penger på å tekkes usynlige krav fra samfunnet for å føle seg bedre. Hvorfor? 

 «Jeg bryr meg mye mer om hva jeg har mellom øra»

Jeg må bare innrømme at en stor del av gleden ved å bli eldre for meg, er å bry seg mindre om utseende mitt. Det betyr ikke at jeg har sluttet å vaske meg, eller pynte meg, eller sluttet med sminke. Eller at jeg lar være å nappe de mørke hårene på haka. Men det betyr at jeg bryr meg lite om «samfunnet verdsetter meg som et attraktivt menneske». Jeg bryr meg mye mer om hva jeg har mellom øra, det er tross alt det som betyr noe. Samt at kroppen fungerer, noe den stort sett gjør. 

Jeg tenker praktisk om kroppen min.
Den er full av arr og strekkmerker. Jeg har hengemage og hengepupper. Jeg har ryggvalker, og tjukke lår. Jeg har sinna-rynke, og andre rynker. Jeg har dobbelthake og bart. Jeg har tålt narkose og operasjoner. Merkene på magen er en slags påminnelse om at to ganger har det bodd mennesker der inne. Kroppen er preget av levd liv, gjør det meg mindre verdt? Betyr det at mitt bidrag til samfunnet har mindre verdi?

«Jeg har hengemage og hengepupper»

Dette er naturlige merker og spor på kroppen som jeg tenker at er en del av meg.
Det gjør min kropp til min kropp. Det er den jeg kjenner og har hatt i alle år. Jeg eldes og det er en del av naturens gang, jeg venter på grå hår og overgangsalder.
Samfunnet derimot forteller meg hele tiden at dette ikke er greit og at jeg bør bruke alle pengene mine på å forhindre forfallet.

Vanessa Rudjord sa selv i pressemeldingen som gikk ut i forbindelse med åpning av det nye senteret:

– Vi ønsket et sted som kan følge oss over tid, og passe på at vi eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra Rent a wreck.

Jeg vil bare si deg det Vanessa, at jeg syns Rent a wreck er en langt mer praktisk og anvendelig sak enn en Jaguar.

Selv tenker jeg at jeg vil eldes som en Toyota: en uglamorøs evighetsmaskin som gjør jobben.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.

Les mer om:

kommentar