Vibeke Wensell Hakkebo er lidenskapelig opptatt av dyr og frivillighet. Foto: Maiken Johnsen

Vibeke har hatt rundt 70 katter i fosterhjem i løpet av tre år

Skrevet av Maiken Johnsen
20.10.2018 11:00 - OPPDATERT 04.11.2018 15:58

– Jeg og samboeren min adopterte en katt. Da var det gjort, sier Vibeke Wensell Hakkebo.

Denne ukens Lidenskapen handler om de som virkelig lever og ånder for dyr - og ikke minst for at dyrene skal ha det bra. Følg med utover lørdagen - det kommer en rekke saker om temaet!

Vibeke Wensell Hakkebo (40) er styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Bodø.

Hvordan ble det slik?

– Godt spørsmål. Jeg vet faktisk ikke helt, flirer hun. 

– SINNSYKT SPENNENDE

Vibeke startet i Dyrebeskyttelsen i 2015 og det hele startet med en adopsjon. 

– Jeg og samboeren min adopterte en katt. Den adopterte katten fant en venn ute og diverse omstendigheter førte til at den ble fosterhjemskatt, og da var det gjort, sier hun.

Siden da har hun tatt Dyrebeskyttelsen til nye høyder og hun har hatt rundt 70 katter i fosterhjem i løpet av årene. 

– Jeg har bestandig hatt dyr og er veldig glad i dem. Men det som kanskje fascinerer meg mest er den organisatoriske biten. Å organisere frivillighet er sinnsykt spennende, forklarer styrelederen. 

– Dette er en aktivitet som er basert på følelser og ønsket om å kunne hjelpe. Motivasjonen til den enkelte er helt subjektiv og vi har ingen annen lønn enn det å se at vi gjør en forskjell for dyrene. Selvfølgelig blir jeg frustrert av og til og synes utviklingen går for tregt. Men slik er det med frivillig arbeid, legger hun til.

Dyrebeskyttelsen får ingen støtte fra det offentlige og må tjene alle pengene sine selv. 

– Vi har gjort sinnsykt mye bra og jeg blir rørt når jeg ser at hjulene snurrer i full fart, når det plutselig kommer inn 10-15 katter på en uke og alt går som det skal, sier Vibeke.

[annonse]
– Jeg tror jeg har bidratt til en bedre organisatorisk forståelse, ansvarsfordeling og  gjort det litt lettere å ta eget initiativ.


GRUSOM HVERDAG

Mange tror Dyrebeskyttelsen kun handler om å kose med søte dyr, men for Vibeke og resten av gjengen er realiteten grusom.

– I fjor reddet vi rundt 200 katter. 80 av dem måtte avlives. Altså nesten halvparten, forklarer Vibeke. 

– Veldig mange katter må avlives fordi de er syke. Eller fordi de har vært ute så lenge at de ikke har vært med mennesker noen gang slik at de aldri kan bli huskatter, legger hun til. 

Katter må ha menneskelig kontakt i løpet av de første leveukene.

– Etter at kattene er fylt 12 uker blir det vanskeligere å vurdere hva som er god dyrevelferd. Er det god dyrevelferd å ha en livredd katt i hus i mange måneder? Nei, mener vi, sier Vibeke. 

Vibeke og Dyrebeskyttelsen fikk eget lokale for et år siden, der de kan ha katter. Foto: Maiken Johnsen
FRYSER I HJEL

Katter er egentlig tilpasset ørkenklima, så den kalde vinteren i Bodø fører til frostskader, smerter og død for kattene. 

– Det er en grusom skjebne for mange katter dessverre, sier 40-åringen. 

Dyrebeskyttelsen har rundt 4o stykker som jobber frivillig og 11 stykker i styret. 

– Det er ikke alle som skal være frivillige her. Vi er vitne til veldig mye trist og må ofte ta tunge avgjørelsen til det beste for dyrene. Det er på ingen måte bare rosenrødt og masse kos, sier Vibeke. 

Nå har de rundt 60 fosterhjem som kan ta i mot katter.

– Det er ca 20 flere enn for 2-3 år siden, men siden alle hjem og alle katter kommer med ulike forutsetninger trenger vi flere fosterhjem, avslutter hun.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.