Det ble tett og tøft. Svett og nervøst. I forkant hadde salige Stein Sneve i AN analysert seg frem til at det var Glimt selv som var sin største fiende. Helt på nivå med Freud og Nietzsche der. 

Derfor, når Pellegrino først kjører et enmannshow og henter opp sin egen feilpasning, for så å levere en «vektet» gullgave til Vetlesen som dunker inn 1-0 - så blir du bare barnslig glad.

HIMMEL OG HAV

Men dette var bare forretten. For hva er det som skjer? Hvordan klarer Pellegrino å levere den optimale ydmykelsen av en keeper som i forkant av dagens runde var utropt til ligaens beste?

Svaret er enkelt. Du tar en feilpassning på direkten. Fra egen halvdel. Og feier den i en laaaaaanng bue over en Odd-keeper som ikke har skjønt hva som foregår. Han blir en passiv tilskuer til et stjerneskudd som lander vakkert i et tomt bur - langt bak ham.

EVENTYRLIG ELLEVILT

Dette er så rått. Dett er så vilt. Ellevilt. Eventyrlig. Eksepsjonelt. En engangs-scoring. Et episk øyeblikk.

I fjor slo Glimt Odd 7-0 på Myra. Det var gøyere enn gøyest. Dagens 2-0 var 18 ganger bedre. Fordi motstanden var tøffere. Fordi nervene var strammere. Fordi årets serie kommer til å bli superjevn. Fordi vi fikk to uforglemmelige øyeblikk.

Pellegrino som luktet hvor Vetlesen kom.

Pellegrino som må ha prestert en topp-tre kandidat til årets scoring - allerede nå.

PUR MAGI

Det er kvelder som dette som gjør at fotball har en magisk tiltrekningskraft. Da fungerer det dårlig at kommunens tekniske etat har skiltet med at de skal gatefeie Hålogalandsgata samtidig som halve byen har parkert nettopp der - for å gå på kamp.

Det er kvelder som dette som gjør at du ikke bryr deg om sen vår og sludd og hagl.

Det er kvelder som dette som gir deg evig fred i sjelen.

Det er kvelder som dette hvor Pellegrino 2-0 plasseres på samme høyde som da Armstrong tok et skritt ned på månen.

Dæven det er deilig det he

Førr evig!